Friday, November 5, 2010

Vendredi/fredag 05.11.2010

Margarida vient me chercher à 10 h. Elle m’emmène visiter son lycée. Il a été construit il y a 24 ans mais ne parait pas son âge. C’est impeccable, bien entretenu, avec des espaces verts. Elle me montre sa bibliothèque, bien fournie. Nous voyons les classes, le réfectoire, les salles spécialisées, la salle des profs. Il n’y a pas d’élèves, ils sont en vacances. Puis elle me montre les installations de sport : piste d’athlétisme, terrains de foot, basket, handball, gymnase et piscine. C’est une bonne école et l’ambiance parmi les personnes qui y travaillent parait très sympathique. Margarida va me manquer, elle m’a enseigné le portugais mais en plus m’a fait connaitre plus profondément Les Azores. Merci à elle.
Dernière promenade, mélange de tristesse de partir et de joie de rentrer.
Dernière baignade. La dame nous salue quand on arrive et nous dit à demain quand on part. Je lui réponds, non, il n’y aura pas de baignade pour nous demain. Elle nous demande pourquoi, je lui explique que nous partons. D’où sommes nous, combien de temps avons-nous passé ici etc… Tout en portugais. Je suis très fière et Jens est impressionné. Il y a juste un petit malentendu: elle comprend qu’on est resté 12 mois au lieu de 2 mois. Petite erreur de prononciation entre 2 et 12.
Nous faisons nos bagages.
Margarida, notre propriétaire, nous a invités à un porto d’adieux. Nous voyons la grande maison, Casa Vitoriana, à l’intérieur. Grande belle maison bourgeoise du 19 ème siècle, hauteur de plafond de plus de 4 m, salons, bibliothèque et salle de billard (transformé en bureau). Margarida et son mari ont hérite de nombreuses antiquités, meubles, vaisselle et la maison en est pleine. Bon porto et bons petits canapés. Le mari de Margarida et Jens parlent de voile. Merci aussi à Margarida pour sa gentillesse et le plaisir « d’emprunter » ses chats.
Voilà, notre séjour se termine.
Nous en garderons un très bon souvenir, Les Azores sont un endroit spécial. Nous avons connu des gens sympathiques, nous avons profités du climat si différent du nôtre. Nous avons eu de la chance avec nos voyages inter-iles, un temps splendide aussi bien à Santa Maria qu’à Faial et Pico. Ce qui n’est pas évident, Pico est souvent caché dans les nuages.  
Merci à tous ceux qui ont rendu ce voyage une expérience inoubliable.
Et bonne chance à Ruben et Ana avec les vélos.

Fredag 5. november

Margarida henter meg kl 10.00, hun skal vise meg sin videregående skole. Den ble bygd for 24 år siden men ser fin ut. Den er godt vedlikeholdt med flere grønne områder. Hun viser meg biblioteket med mange bøker, flere klasserom, kafeteriaen, spesielle undervisnigsrom og personalrommet. Elevene har fri denne uken. Jeg ser også sportsinstallasjoner, fotballbanen, basket, håndball, løpebanen og svømmebassenget. Det er en god skole og stemningen mellom de som jobber her er bra. Jeg vil savne Margarida, hun har lært meg portugisisk og, i tillegg, å kjenne Azorerne bedre. Takk til henne.
Siste tur i byen, blanding av melankoli fordi vi reiser vekk og glede fordi vi reiser hjem.
Siste badetur. Damen hilser på oss når vi kommer og sier vi sees i morgen når vi går. Jeg svarer nei, det blir ingen badetur for oss i morgen. Hun spør hvorfor, og hvor lenge vi har vært her, hvor er vi fra osv … Jeg forteller på portugisisk, jeg er litt stolt og Jens imponert. Men det er en liten misforståelse når hun tror at vi har vært her i 12 måneder når jeg sier 2 måneder. Litt feil uttalese.
Vi pakker ferdig.
Margarida, vår eier, har invitert oss til en avskjeds - porto. Vi går inn i det store huset, Casa Vitoriana, et flott stort borgerlig hus fra 1868 med mange rom, høyden under taket er på mer enn 4 meter, salonger, biblioteket, biljardsal (som nå er et kontor). Margarida og hennes mann har arvet mange antikviteter, møbler, porselen og huset er fullt av dem. God porto og gode små kanapeer. Margaridas mann og Jens snakker om seiling. Takk til Margarida for å ha vært så hyggelig med oss og fordi vi fikk lov til å ”låne” hennes katter.
Så nå er det slutt, vi reiser i morgen. Vi skal huske Azorerne som en spesiell plass, vi har kjent sympatiske folk, vi har kost oss med det deilige klimaet. Vi har vært heldige med våre reiser til andre øyer med veldig fint vær både på Santa Maria og på Faial-Pico. Det er ikke så ofte at man ser Pico, den er ofte gjemt i skyene.  
Takk til alle som gjorde denne reisen så vellyket.
Lykke til til Ruben og Ana med syklene.


Le lycée As Laranjeiras
Videregående skole As Laranjeiras


La bibliothèque
Biblioteket


La place centrale
Ponta Delgada
Sentralplassen


La marina
Marinaen


Margarida et son mari
Margarida og hennes mann


Trottoir
Fortau


No comments:

Post a Comment