Sunday, September 26, 2010

Dimanche/søndag 26.09.2010


Aujourd’hui nous allons faire deux balades plus courtes au lieu d’une longue comme hier.
Nous partons vers l’ouest cette fois vers Anjos (nr 2 sur la carte). C’est assez plat sur le plateau, très sec. On voit des vaches, il faut leur donner à manger, l’herbe est trop sèche, mais un seul troupeau de moutons. Puis une grande descente vers Anjos. A l’entrée du village une statue de Christophe Colomb. Il a fait escale ici à son retour d’Amérique en 1493. Nous nous baignons dans la piscine naturelle. C’est construit de telle manière que l’eau de mer remplit le bassin à marée haute. Très agréable. Peu de monde parce qu’il est tôt.
Et il faut remonter la grande descente … Merci les 18 vitesses!
Puis nous repassons près de l’hôtel sans nous arrêter et continuons vers Almagreira comme hier et là allons vers le sud. Encore une grande descente mais cette fois la route est très bonne. Nous arrivons à Praia (nr 6 sur la carte), très belle plage. C’est peu exploité touristiquement, juste un hôtel. Et qui rencontrons nous? Nos amis Jane et Malcolm. Nous échangeons qq mots.
Puis nous nous baignons, les vagues sont assez grandes pour amuser Jens mais pas trop grandes pour me faire peur. Tout le monde est content. Vestiaires, douches, tout gratuit. Déjeuner et montée, en vélo cette fois, mais avec arrêts fréquents à l’ombre. Arrivés en haut, Jens crève, pas lui son vélo! En homme prévoyant il a tout ce qu’il faut pour réparer.
Nous rentrons vers 5 h. Piscine, douche, petite sieste. Nous descendons vers Vila do Porto assez tôt pour voir un peu cette ville de jour, nous ne l’avons vue que de nuit à notre arrivée. C’est tout petit, une rue principale. Nous buvons un coca-cola sur le port en attendant le bateau. Beaucoup de monde. Le bateau arrive, adieux de toutes parts. A Ponta Delgada l’embarquement ressemblait à un embarquement d’avion : il fallait enregistrer les bagages et retirer une carte d’embarquement. Ici c’est beaucoup plus simple : une employée vérifie les billets et c’est tout. Les gens qui ont des bagages les mettent eux-mêmes sur les chariots. Il est 8 h quand le bateau largue les amarres. Et à la sortie du port, il commence à faire demi-tour. Et il tourne et il tourne. On ne comprend rien. Je demande à un jeune homme et il m’explique que c’est le dernier voyage du « Hellenic Wind » et que c’est pour dire adieu à Santa Maria qu’il fait un tour complet sur lui-même en sonnant sa sirène à plein.
Voyage calme, très beau ciel étoilé, on voit les lumières de Sao Miguel très tôt.
Arrivée à Ponta Delgada à 22 h 15. Petit tour en vélo jusqu’à la maison.
Un très, très bon week-end.
PS: Merci à Rolande qui a trouvé le nom de la fleur bicolore, c'est une Lantana Camara.

Søndag 26. september

I dag skal vi sykle to mindre turer i stedet for en lang en som i går.
Først sykler vi mot vest til en landsby som heter Anjos (nr 2 på kartet). Det er ganske flat på platået, veldig tørt. Og de har kuer. Men de må gi dem mat, gresset et helt tørt. Vi ser bare sauer en gang. Lang nedoverbakke til Anjos, en høy statue ønsker oss velkommen: det er Christoffer Colombus, han  stoppet her på sin reise tilbake fra Amerika i 1493.
Vi svømmer i det naturlig badebasseng. Det er bygd slik at det er sjøen som fyller dentopp når det er høyvann. Veldig behagelig. Få mennesker fordi det er tidlig.
Så må vi opp igjen … Takk til de 18 gir!
Vi sykler nesten forbi hotelet uten å stoppe og fortsetter mot Almagreia som i går. Der sykler vi mot sør, mot Praia (nr 6 på kartet). Lang nedoverbakke på en ny vei. I praia hvem trefer vi igjen? Våre venner, Jane og Malclom. Vi prater litt.
Flott strand, bare et hotel. Vi bader. Bølgene er store nok for at Jens kan leke i dem men ikke for store for meg. Alle er fornøyde. Vi kan bytte klær og dusje, alt gratis. Så spiser vi lunsj. Og oppoverbakken igjen. Denne gangen klarer vi den på sykkel men vi må stoppe ofte i skyggen. Når vi er oppe punkterer Jens. Han har alt for å ordne det.
Vi kommer til hotelet kl 5. Litt svømming i bassenget, dusj, en liten lur og så sykler vi ned til Vila do Porto. Vi vil gjerne se byen i dagslys, det var mørkt da vi kom. Det er ikke mye mer enn en landsby, en gate.
Vi tar en cola på havnen mens vi venter på båten. Masse folk. Båten kommer. Mange tar avskjed. I Ponta Delgada var det nesten som å ta et fly: folk måte registere deres bagasjer og ta et boarding pass. Her er det mye mer enkelt. En dame sjekker billettene og folk som har bagasjer tar dem selv på vognene som skal om bord. Båten seiler kl 8.00. Men når den er ute av havnen, begynner den å seile i sirkel mens den tytter med full sirene! Vi forstår ingenting. Jeg spør en ung mann og han forklarer at det er siste reise for ”Hellenic Wind” fra Santa Maria i år. Det er på denne måten at båten sier adjø til øyen.
Rolig reise, flott himmel full av stjerner. Vi ser tidlig lysene fra Sao Miguel.
Vi ankommer Ponta Delgada kl 22. 15. Liten sykkeltur til huset.
En fin, fin helg.
PS: Takk til Rolande som har funnet navnet på den ukjente blomst. Det er en Lantana Camara.



Anjos, Christophe Colomb
Anjos, Christoffer Colombus


Anjos, piscine
Anjos, badebasseng


Anjos


La campagne
Markene


Praia


Arrêt à l'ombre en remontant
Stop i skyggen på vei opp


Crevaison
Punktering


Rue principale, Vila do Porto
Hovedgate, Vila do Porto


Vila do Porto, le port
Vila do Porto, havnen


Hellenic Wind


Adieu
Adjø


Santa Maria de nuit
Santa Maria om natten

Saturday, September 25, 2010

Samedi/lørdag 25.09.2010

Bonne nuit. Petit déjeuner à l’hôtel. Puis on se met en route.
Santa Maria est bien plus petite que São Miguel: 23 km de long sur une dizaine de large.
6000 personnes y vivent. La partie ouest est un plateau assez plat et la partie est est montagneuse.
L’hôtel est à Pedras de São Pedro. Nous partons vers l’est et montons, montons vers Almagreira. Il fait chaud. Heureusement qu’on a des vélos avec pleins de vitesses. Le paysage est très joli. Petits villages dispersés aux maisons blanches. C’est sec et pourtant il y des vaches. La culture du melon est une spécialité ici. Beaucoup de fleurs, des cactus. Nous passons un col et redescendons vers Santa Barbara, village très blanc et fleuri. Puis nous remontons de Santa Barbara, qui est dans une vallée et redescendons vers São Lorenço (nr 7 sur la carte). La descente est si raide qu’il faut faire attention à ce que nos freins ne chauffent pas trop! On s’arrète, on attend un peu et on repart. Jens pense que c’est une descente de 15 %! Et en plus la route est très mauvaise. Et le pire c’est qu’il faudra remonter …
Mais quel endroit! Un tout petit village et des terrasses, des terrasses, plantées de vignes, à flanc de montagne. Pas de port, juste une toute petite digue de qq mètres. Jens veut se baigner, mais les vagues sont trop fortes pour moi. Juste un seul couple sur la digue. Je vois que Jens leur parle et qu’ils conversent facilement ensemble. Je pense que ce sont des Portugais qui parlent bien anglais. Mais en fait ce sont de jeunes Américains. Tous les deux d’origine des Azores, elle de Santa Maria, lui de Terceira, une autre ile. Leurs grands parents d’un coté ont émigré aux Etats Unis. Ils ne parlent pas portugais.
Puis nous allons au seul petit restaurant. Un autre couple, un peu plus agé que nous y déjeune. Ils sont Anglais. Nous bavardons un peu. Nous leur recommendons Santa Barbara. Puis ils s’en vont. Nous nous restaurons bien et nous reposons bien et il faut repartit. Le soleil tape et on monte la grande côte à pieds. Et on repasse par Santa Barbara et là on rencontre encore le couple anglais. On s’arrète, on bavarde un peu. La route que nous prenons pour rentrer est un peu plus longue mais beaucoup moins raide. Elle fait le tour du volcan au lieu de passer par un col. Nous passons à Lagoinhas, vue magnifique sur la côte et la mer. Et nous arrivons à l’hôtel vers 6 h. On est bien fatigué. On a fait 35 km et pas en Hollande!
Mais baignade dans le piscine, douche, une demie heure de sieste et nous repartons pour diner à São Pedro. Et au restaurant, qui retrouvons-nous? Le couple anglais. Nous partageons une table et passons une très agréable soirée. Nous sympathisons très rapidement. Elle, Jane (que son mari appelle Janet) a 74 ans et lui, Malcolm, 79. Ils ne font pas leur age. Ils voyagent seuls, ont loué une voiture et vont aller à Faial, une autre ile (pas en voiture!).
Puis nous rentrons nous coucher et dormons mal! Les moustiques nous embètent.
Mais quelle belle journée.

Lørdag 25. september.

God natt, frokost på hotelet og så starter vi vår sykkeltur.
Santa Maria er mye mindre enn São Miguel, 23 km lang og ca 10 km bred. 6000 personer bor her. Vestsiden er et høyt platå og østside er fjell. Det er tørt og likevel har de kuer.
Vi kjører mot øst mot Almagreira, og veien går opp og opp, det er bra at vi har mange gear. Det er varmt.  Flott landskap, små landbyer med hvite hus. Folk dyrker meloner her.
Mange blomster og kaktus. Vi sykler over fjellet og ned igjen til en landsby som heter Santa Barbara. Veldig fin landsby. Så sykler vi opp igjen fordi Santa Barbara ligger i en dal og begynner dan lange nedoverbakken mot São Lorenço (nr 7 på kartet). Det er så bratt at bremsenee blir veldig varme. Vi må stoppe av og til og vente litt. Og veien er i dårlig stand. Og jeg tenker at vi må opp igjen etterpå! Jens tror at bakken er
på 15 %. 
Men for en plass! En liten landsby og mange, mange terasser opp fjellet, dyrket med vindruer. Ingen havn, bare en liten molo på noen få meter. Jens har lyst til å bade men ikke jeg, bølgene er for store. På moloen begynner han å snakke med et ungt ektepar. De prater og prater og jeg synes at de er flinke til å snakke engelsk. Ikke rart: de er amerikaner. Deres bestforeldrene, til både ham og henne, hadde utvandret, begge fra Azorerne, en fra Santa Maria den andre fra Terceira (en andre øy). De snakker ikke portugisisk.
Så går vi til den eneste restaurant. Et ekepar, litt eldre enn os, spiser der. De er fra England og vi snakker litt sammen. Vi anbefaler Santa Barbara. De går før oss. Vi spiser godt, hviler godt og starter igjen. Vi går opp, det er helt umulig å sykle. Solen er sterk. Vi sykler gjennom Santa Barbara en gang til og treffer de to engelske. Vi snaker litt sammen igjen.
Vi tar en vei for å komme tilbake som er litt lengre men ikke så bratt. Den går rundt volkanen. Vi stopper ved Lagoinhas hvor utsikten er fantastisk over kysten og sjøen. Vi ankommer hotelet ca kl 6, godt trøtte. Vi har syklet 35 km, og det er ikke Holland her.
Vi svømmer litt  svømmebassenget, dusjer, hviler litt og er klare til å sykle til en restaurant i São Pedro. Og hvem treffer vi igjen? De engelske. Vi deler et bord. Hun, Jane (som hennes mann kaller Janet) er 74 år og han, Malcolm, er 79. De ser mye yngre ut enn deres alder. Vi koser oss sammen, de er veldig sympatiske. De reiser på egen hånd, har leiet en bil. De skal til en øy til, Faial (ikke med bil).
Vi kommer hjem sent, og sover dårlig: myggene plager oss.
Men for en fin dag.



Santa Maria


Santa Maria


Santa Maria


Santa Barbara


Descente
Nedoverbakke


Sao Lorenco


Les jeunes Américains
De unge Amerikaner


Jens


Sao Lorenco


Jeannette, Jane, Malcolm, Jens

   










Friday, September 24, 2010

Vendredi/fredag 24.09.2010

Je suis donc allée acheter des lumières pour les vélos. Il n’y en avait que deux qui marchaient, heureusement une blanche et une rouge. J’ai la blanche et je roule devant et Jens a la rouge et roule derrière.
Jens rentre à 5 h et nous faisons  nos (légers) bagages. Puis nous descendons vers le port. Pendant que nous attendons, un monsieur nous aborde. C’est le mari de Margarida, notre propriétaire. Il nous a dessiné un plan pour trouver l’hôtel à Santa Maria. C’est gentil.
Le bateau arrive à 7 h et en une demie heure est prêt à repartir. Il s’appelle le « Hellenic Wind », c’est un bateau grec loué ici. Il va très vite : 80 km en 2 h 15, c’est rapide pour un bateau. Très peu de touristes. Peu de monde.
Très beau coucher de soleil, le ciel est tout rouge. Red sky at night, sailors delight … (voir le blog précédent).
Nous restons sur le pont jusqu’à la nuit. Puis rentrons et mangeons un sandwich.
Arrivons à Vila do Porto, la « capitale » et unique port de Santa Maria. Il est 10 h. La route est raide tout de suite. On monte, on monte. Il a certainement plu, tout est mouillé. Mais maintenant, la nuit est belle. On arrive à l’Hôtel, les derniers bien sûr des voyageurs venus par le ferry. Grand hôtel mais presque vide.
Puis au lit.

Fredag 24. september

Jeg har kjøpt lys til syklene. Bare to virker, heldigvis et hvit og et rødt. Jeg får det hvite og skal være foran og Jens får det røde og blir bak.
Jens kommer hjem kl 5, vi pakker vår bagasje og sykler ned til havnen. Mens vi venter der, kommer en mann til oss. Det er mannen til Margarida, vår eier. Han har tegnet en plan for å hjelpe oss til å finne hotelet på Santa Maria. Det var snilt gjort.
Båten ankommer kl 6.30 og blir klar til å seile igjen ettter en halv time. Den heter ”Hellenic Wind” og er gresk, men leiet ut her. Den er en hurtig båt, seiler 57 sjømil i 2 t og 15 mn. Få turister. Båten er ikke full.
Flott solnedgang, himmelen er helt rød, ”Red sky at night, sailors delight …” (se båttur bloggen!). Vi blir på dekk til det blir helt mørkt. Så går vi inn og spiser litt.
Vi ankommer kl 10.00 Vila do Porto, ”hovedstad” og eneste havn på Santa Maria. Veien er bratt med en gang. Vi sykler opp og opp og ankommer hotelet uten problem, de siste selvfølgelig fra fergen. Vi ser at det har regnet før, alt er vått. Men nå er det en fin natt igjen. Stort hotel, lite folk.
Så til køys.



Hellenic Wind


Hellenic Wind


Jens


Ponta Delgada



Sao Miguel


Trottoir
Fortau



Thursday, September 23, 2010

Jeudi/torsdag 23.09.2010



J’ai pris encore un minibus aujourd’hui, cette fois la ligne B. La première fois c’était la ligne C. Le bus de la ligne B passe juste devant la maison. Je l’ai pris au centre, c'est-à-dire qu’à pied j’aurais mis 10 mn. En bus j’en ai mis au moins 20. Il fait des tours et des détours. Cette fois la ventilation marchait et il ne faisait pas si chaud. Je suis passée par des quartiers que je ne connaissais pas. Bonne façon de visiter la ville. Et bon marché : 30 centimes.
Demain nous prenons le bateau pour Santa Maria. Je suis allée chercher ce matin une carte de cette ile au bureau du tourisme. Et quand on a regardé la carte avec Jens on s’est aperçu que l’hôtel où nous sommes est à plusieurs km du port où le bateau arrive. Et nous avons les vélos. Donc on ne peut pas prendre un taxi. Et il fera nuit. Demain je vais essayer de trouver des lumières pour les vélos. S’il ne pleut pas on le fera en vélo.
Baignade rapide, temps très menaçant. Mais pas de pluie et on a encore diné dehors, avec une petite laine.

Torsdag 23. september

Jeg tok igjen en minibuss i dag. Denne gangen linjen B. Første gang hadde jeg tatt linjen C. Linjen B kjører rett forbi huset. Jeg tok den i sentrum, dvs at det tar 10 mn å gå hjem. Men med bussen brukte jeg 20 mn minst. Bussen kjører mange omveier. Denne gangen virket ventilasjon og det var ikke så varmt. Jeg besøkte områder i byen som jeg ikke kjente. Fin måte å  bli kjent med byen og billig, 30 cents (ca 3 kr).
I morgen tar vi båten til øyen Santa Maria. Jeg har vært til turistinform for å få et kart. Og da vi så på det med Jens oppdaget vi at hotelet ligger flere km fra havnen. Vi har sykkler med, da kan vi ikke ta en drosje. Og det blir mørkt. I morgen skal jeg prøve å finne sykkel-lys. Hvis det ikke regner så skal vi sykle.
Rask svømmetur i dag. Himmelen var helt mørk. Men vi fikk ikke regn og vi spiste middag ute igjen, med en liten genser på.



Le patio de la grande maison
"Patioen"


Patio


Le jardin, nous sommes tout au fond
Hagen, vi bor rett frem


Trottoir
Fortau

Wednesday, September 22, 2010

Mercredi/onsdag 22.09.2010

Je suis retournée ce matin à l’hôtel loin en ville pour acheter les billets. Cette fois ça marche.  Mais il faut aller à un autre bureau pour acheter les billets pour les vélos. Et bien sûr, ce bureau est fermé, c’est l’heure du déjeuner…
J'y retournel’après-midi et tout est en ordre. On a tous les billets nécessaires.
Il fait très beau et j’achète un beau bouquet de fleurs.
Nous nous baignons quand Jens rentre. La mer est toujours agréable, à peu près 22 degrés.
Puis Jens ramasses des tangérines dans le jardin pour faire des confitures.


Onsdag 22. september

Jeg gikk tilbake til hotelet for å kjøpe billettene til Santa Maria. Denne gangen går det bra.
Men jeg må gå i et annet kontor for å kjøpe billettene til syklene. Og dette kontoret er stengt,
det er lunsjpause …
Jeg går igjen etter lunsj og nå er alt i orden. Vi har alle billettene vi trenger.
Det er veldig fint vær og jeg kjøper en fin bukket.
Vi går og bader når Jens kommer hjem. Vannet er behagelig, ca 22 grader.
Så plukker Jens tangeriner som har falt ned i hagen for å lage syltetøy.


Un beau bâtiment
En fin bygning


Une vieille maison
Et gamelt hus


Contraste
Kontrast


Le bouquet
Bukketen


Trottoir
Fortau

Tuesday, September 21, 2010

Mardi/tirsdag 21.09.2010

Je vais essayer d’acheter les billets de ferry pour Santa Maria. Ce n’est pas à la compagnie maritime. Il faut aller à un hôtel en ville parce que c’est une offre voyage et hôtel. C’est loin, j’y vais et là on me dit qu’il faut les passeports! Donc j’y suis allée pour rien. Nous pensions aller mercredi de la semaine prochaine mais le service du mercredi s’arrête cette semaine. Ensuite il n’y a que le bateau qui part le vendredi soir et revient le dimanche soir. OK. Il faut donc que je revienne demain avec les passeports et nous allons prendre les billets pour ce week-end. Nous emmenons nos vélos.
Santa Maria est une autre ile de l’archipel, à une cinquantaine de km au sud-est. La traversée dure 2 h 15. J’espère que la mer sera calme.
Cours de portugais. Je demande à la prof pourquoi il y a un cap ici qui s’appelle Cabo de Bretanha (Bretagne). Elle me dit que ce sont des émigrants bretons qui s’étaient installés là il y a très longtemps. Et une légende raconte que le plus jeune fils de Louis XVI serait venu se réfugier là après la mort de son père. Une famille est persuadée qu’ils sont descendants des rois de France …
Diner avec Ruben et son frère Sergio. Très bonne soirée jusqu’à minuit, dehors, à la bougie. Dans le jardin ici Jens a repéré qq tomates oubliées. Margarida lui a dit qu’il pouvait les prendre. Donc l’entée ce soir était salade de tomates du jardin. Elles sont bien meilleures que celles qu’on achète. Puis poireaux roulés au jambon, fromage et Ruben avait apporté le dessert, un pouding à l’orange, très bon. Ils font beaucoup de « pouding » aux fruits ici, orange, ananas, fruit de la passion.

Tirsdag 21. september

Jeg skal kjøpe billettene til fergen til Santa Maria i dag. Vi kan ikke kjøpe dem på rederiet fordi det er et reise tilbud med hotel, man må gå til et hotel i byen. Jeg går der, og det er langt, og damen sier at vi trenger pass! Jeg kom for ingenting. Vi hadde tenkt å reise fra onsdag til fredag neste uke men denne reisen stopper i morgen Etter det er det bare båt fra fredag til søndag. Jeg skal komme tilbake i morgen med pass og vi skal reise fredag. Vi tar syklene med.
Santa Maria er en anden øy i gruppen, ca 50 km sørøst for Sao Miguel. Reisen tar 2 t og 15 minuter. Håper at sjøen blir rolig.
Portugisisk kurs. Jeg spør lærerinnen hvorfor det er et ness her som heter cabo de Bretanha (Bretagne). Hun sier at de første som innvandret der var fra Bretagne i Frankrike. Og hun forteller meg at det er et rykte at den yngste sønn av Louis XVI rømte fra Frankrike etter at hans far var død og komm hit. En familie der tror fremdeles at de er har blått blod i årenene.
Middag med Ruben og hans bror Sergio. Koselig kveld ute til midnatt, med stearinlys. Jens hadde sett noen tomater her i hagen som ikke ble høstet. Margarida sa at han kunne ta dem. Så i kveld ble første rett en salat av tomater fra hagen. De var veldig gode, mye bedre enn dem som vi kjøper. Så purre med skinke, ost og en dessert som Ruben kom med, en appelsinpudding. De lager mange ”puddinger” her med frukt, appelsin, ananas, pasjonsfrukt.


Sergio, Ruben


La belle plante envahissante, fleur 30-40 cm
Den flotte men agresiv plante, blomster 30-40 cm


Trottoir
Fortau

Monday, September 20, 2010

Lundi/mandag 20.09.2010

Courses ce matin au grand hypermarché. Nous avons Ruben et son frère demain soir et cette fois ce sera poireaux roulés au jambon. Ce n’est pas le même frère que celui qui était venu en voiture avec nous le premier mercredi. J’achète tout et en grande quantité, assez pour deux repas (poireaux, jambon, crème, fromage plus du poisson pour ce soir plus de la salade) pour 15 €. Les salaires ne doivent pas être bien élevés ici.
Ai la visite d’un petit lézard sur la terrasse.
Après déjeuner, ballade en vélo. Je vais à Fajã de Baixo. La prof de portugais m’a dit qu’il y a des serres d’ananas dans ce village. Une jeune fille me fait visiter, m’explique la culture. Elle est très sympathique on « communique » bien avec son peu d’anglais et mon peu de portugais. Ils ont aussi des poulets, des œufs et du miel. J’achète un ananas et un pot de miel.
Quand Jens rentre on va se baigner. Peu de monde. Il fait de plus en plus gris. On s’arrête acheter des posters des poissons des Azores. Et sur le chemin du retour il se met à tomber des cordes. C’est la première fois qu’il pleut vraiment. On a un parapluie pour nous deux. On arrive trempé à la maison. On se change et je mets des chaussettes pour la première fois ici. Diner à l’intérieur, dans la cuisine. Ce n’est pas très « koselig » (agréable, bien, confortable). On mange le poisson que j’ai acheté ce matin, du congre. Jens n’aime pas beaucoup, moi si. J’ai le projet de regarder les nouvelles des Azores à la télévision mais on oublie l’heure chaque jour. Dans l’entrée de la grande maison il y a une sorte de bibliothèque, je pense composée de livres oubliés par les clients précédents. Je m’y fournis. Il y avait même un livre en français, « Noël aux quatre vents », un vieux feuilleton de France-Inter!

Mandag 20. september

Handletur i morges til hypermarkedet. Jeg kjøper alt jeg trenger for å lage purre med skinke til Ruben og hans bror. De kommer til middag i morgen. Det er ikke samme bror som var med oss på bilturen den første onsadg.  Jeg kjøper purre, skinke, rømme, ost plus fisk til middag i dag plus salat, og jeg regner med at jeg har nok purre til to middager. Jeg betaler 15 € (120 kr). Lønningerne må være ganske lave her.
Får besøk av en liten firfisle på terassen.
Etter lunsj sykkeltur. Jeg sykler til Fajã de Baxo. Lærerinnen fortalte meg at de har drivhus med ananas der. Jeg fant dem og en snill ung dame viser meg rundt. Vi ”kommuniserer” godt med hennes fattige engelsk og min enda mer fattige portugisisk. De har ogaså kyllinger og honning. Jeg kjøper en ananas og et glass honning.
Når Jens kommer hjem går vi for å bade. Nesten ingen bader. Det blir mørkere og mørkere. På vei hjem kjøper vi plakater med de forskjellige fisk fra Azorerne. Og så begynner det å regne, å pøse ned. Vi har en paraply for to. Vi ble helt våte. Vi skifter og jeg tar på meg sokker, første gang siden vi er her. Det regner mye og lenge. Vi spiser inne på kjøkkenet. Det er ikke veldig koselig. Vi spiser fisken jeg har kjøpt i morges, en ”congro”. Jens liker det ikke så godt. Jeg synes at den er god, jeg.
Jeg har en prosjekt: se nyhetene fra Azorerne på fjernsyn. Men hver dag glemmer vi tiden. I gangen til det store hus finnes det et lite bibliotek, det er sikkert bøker som gjestene ikke tok med seg hjem. Jeg  bruker det. Det var til og med en fransk bok som var lest på fransk radio for mer enn 30 år siden!


Le lézard
Firfisle.


La serre des ananas
Drivhus med ananas


Un jeune ananas
En ung ananas


Il pleut
Det regner


Trottoir
Fortau


Sunday, September 19, 2010

Dimanche/søndag 19.09.2010


Très beau ciel bleu ce matin mais gris plus tard. Même quand il fait gris il fait doux, 20-22 degrés.
Jens travaille un peu ce matin et je « travaille » aussi : blog, classer les photos et chercher à identifier les fleurs photographiées. Je ne trouve pas une fleur, pourtant très spéciale. Elle est de deux couleurs, rose et jaune. Elle pousse partout ici comme une mauvaise herbe. Je l’ai mise sur le blog hier, quelqu’un va peut-être la reconnaitre.
Nous avons la visite des chats de Margarida, la propriétaire.
Jens veut réparer son vélo, la pédale a du jeu. Il contacte Ruben qui emprunte des outils à son père et vient ici avec. 
Tour en vélo après le déjeuner, vers l’ouest cette fois, vers l’aéroport. Nous faisons le tour de l’aéroport. Il est important, la piste est longue et peut recevoir des gros avions intercontinentaux. Beaucoup d’avions moyens aussi qui assurent le trafic vers les autres iles de l’archipel. Nous traversons un petit village, une partie pauvre et vieille et une autre partie plus moderne. On voit encore ici des vieilles dames en noir, aux dents en mauvais état et qui paraissent plus que leur âge. Mais cela change. On en verra de moins en moins.
Margarida nous offre un melon de Santa Maria. Elle et son mari sont allés deux jours là-bas. Elle nous recommande le voyage.
Nous dinons puis ressortons boire un café en ville. C’est dangereux pour la ligne : ils ont de bons petits gâteaux aussi. La ville est bien éclairée la nuit et c’est agréable de se promener tard.

Søndag 19. september

Blå himmel tidlig men litt grått etterpå. Men selv når det er grått er det mildt, 20-22 grader.
Jens jobber litt og jeg også, blogg, bilder og finne navn på blomster. Det er en plante som jeg ikke finner. Den er spesiell, har blomster med to farger, rosa og gul. Jeg viste den i bloggen i går, kanskje noen kjenner den. Den vokser som ugrass her. Vi får besøk av Margaridas katter.
Jens vil ordne sykkelen sin, pedalen er litt løs. Han tar kontakt med Ruben som låner verktøy av faren og Ruben kommer hit med dem.
Sykkeltur etter lunsj, denne gangen mot vest, mot flyplassen. Vi sykler rundt flyplassen. Den er stor og kan ta imot store fly fra USA og Kanada. Mange mindre fly også som reiser til de andre øyene. Vi sykler gjennom en landsby. Den har to deler, en gammel og fattig del og en moderne del. Vi ser enda gamle damer i svart her, med tennene i dårlig stand og som ser eldre enn de er. Men det forandrer seg og de blir færre og færre.
Vi får en melon fra Santa Maria av Margarida. Hun og hennes mann har vært der i to dager. Hun anbefaler turen.
Vi spiser middag, så går vi i byen for å drikke kaffe. Det er farlig for vekten fordi de har mange gode små kaker også. Byen er opplyst og det er behagelig å gå tur sent.



Jens et le chat
Jens og katten


L'aéroport
Flyplassen


Ponta Delgada


Trottoir du dimanche
Søndags fortau

Saturday, September 18, 2010

Samedi/lørdag 18.09.2010

Temps gris ce matin et même un peu de pluie. Puis beau temps l’après-midi.
Courses chacun de notre coté. Déjeuner à la maison puis tour en vélo. Nous allons vers l’est jusqu’à Lagoa, une petite ville sur la côte à 10 km d’ici. Nous nous arrêtons à la deuxième baignade. Les deux maitres nageurs n’ont pas grand-chose à faire : nous sommes les deux seuls baigneurs. C’est sans doute l’heure du déjeuner (il est deux heures) et il fait un peu gris. Il y a une piste cyclable toute neuve jusqu’à São Roque et après il faut aller sur la route. Comme certains conduisent assez vite, on était un peu réticent. Mais cette petite route est peu fréquentée et cela s’est très bien passé. Les gens pressés prennent la grande route rapide. Nous avons longé la côte, traversé São Roque, belles maisons de vacances, beaux jardins. A Lagoa c’est plus pauvre. Petites maisons, terrains abandonnés, moins soigné. Petit port. Mais la houle est si importante qu’il n’y a pas de quai. Les pêcheurs montent leurs bateaux à terre. Donc les bateaux ne peuvent pas être grands. Nous passons devant une baignade où un concours de saut dans l'eau se déroule. C’est bon enfant, les "sauteurs" sont déguisés, deux sautent ensemble etc … Beaucoup de monde et un commentateur enthousiaste.  Joli centre ville, ancien, belle église. Retour, baignade de nouveau à notre deuxième baignade, il y a un peu plus de monde maintenant. Et restaurant. Nous dinons de bonne heure et le restaurant est presque vide. Mais vers 8 h les clients arrivent et la salle et la terrasse sont bientôt pleines. Nous sommes sur la terrasse avec une vue splendide. Jens prend du calamar et moi de la pieuvre. Ma pieuvre est meilleure que le calamar de Jens. Nous occupons une table de six et le serveur nous demande si une dame peut s’assoir à la même table que nous. Bien sûr. Et cette dame, dans nos âges, nous entend parler français. Elle-même est portugaise du Portugal, pas des Azores et parle bien français, elle a étudié en Belgique. Elle est seule, en voyage d’affaires. Elle ne mange que des fruits de mer. Elle nous explique ce que c’est, comment ça s’appelle. Elle trouve la vie moins chère ici qu’au Portugal. Elle aime beaucoup les Azores. De nombreux Portugais adultes (adultes bien mûrs!) parlent français. Avant c’était la première langue étrangère enseignée. Maintenant c’est bien sûr l’anglais.
Nous rentrons en vélo, dans l’obscurité, sans lumières mais la piste cyclable est éclairée tout le long.

Lørdag 18. september

Litt overskuet i morges, vi får til og med litt regn. Så blir det fint vær om ettermiddag.
Vi handler hver for seg, spiser lunsj hjemme og sykler en tur. Vi sykler mot øst, langst kysten til en liten by som heter Lagoa. Vi stopper på vår andre badeplass. De to badevakter har ikke mye å gjøre: vi er de to eneste som bader. Kl er to og kanskje er folk hjemme for å spise middag, og i tillegg er været litt grått. Til São Roque er det en fin og ny sykkelsti men etter det må vi sykle på en smal bilvei. Vi var litt skeptiske til det når vi ser hvordan noen kjører. Men det går fint, de som kjører fort bruker en ny og fast vei. Vi følger kysten og sykler gjennon São Roque, flotte store sommerhus, fine hager. Lagoa er fattigere. Små hus, mer boss. Byen har en liten havn men dønningerne er så store at båtene ikke kan ligge til kai. Det er bare en liten kai. Fiskere drar opp båtene deres på land. Dvs at båtene ikke er store. Vi sykler forbi en badeplass hvor vi ser en konkurranse: folk hopper i vannet på en humoristisk måte, noen to og to, noen kledt ut … Det ser ut som det er populært, det er til og med en mann som kommenterer det hele med en mikrofon. Sentrum av byen er fin, gamle fine hus, kirke. Vi sykler tilbake, bader en gang til på badeplass nr. 2 og går på restaurant. Det er tidlig, ca kl 7, og restauranten er nesten tom. Men folk begynner å komme i 8-tiden og snart er spisesalen og terassen fulle. Jens tar en kalamar og jeg tar blekksprut. Min blekksprut er bedre enn Jens’ kalamar. Vi er på terassen, og sitter ved et bord for seks personer. Kelneren spør om en dame kan sitte med oss. Selvfølgelig. Damen hører at vi snakker fransk og begynner å snakke med oss. Hun snaker bra fransk fordi hun har studert i Belgia. Mange voksne folk i Portugal har lært fransk, det var første språk folk lærte før. Nå er det engelsk selvfølgelig.  Hun er fra Portugal ikke fra Azorerne. Hun spiser bare skaldyr, flere jeg aldrig har sett før. Hun forklarer hva de heter, hvordan man spiser dem. Hun er glad i Azorerne. Hun sier at alt er billigere her enn i Portugal.
Så sykler vi hjem, i mørket, uten lys men sykelstien er opplyst hele veien.


Le port de Lagoa
Lagoa havn


Les bateaux de pêche
Fiskebåtene


La baignade à Lagoa
Lagoa badeplass


Le concours de saut
Hoppekonkurransen

Comment s'appelle cette fleur (rose et jaune)?
Hva heter denne blomst (rosa og gul)?


Trottoir
Fortau



Friday, September 17, 2010

Vendredi/fredag 17.09.2010


Nous sommes allés voir une autre maison à louer. La nôtre est très bien mais chère. Mais l’autre était beaucoup moins bien et seulement un peu moins chère. Donc nous restons où nous sommes. Nous espérons que la propriétaire va baisser le prix puisque nous restons si longtemps.
Promenade dans le quartier de l’Université et grimpette jusqu’à une église qui domine la ville. Belle vue.
Jens rentre un peu plus tôt et nous avions pensé aller nous baigner à la deuxième baignade. Mais nous y renonçons. Nous allons à notre baignade habituelle. L’eau est à 22 degrés maintenant. Un bateau portant le pavillon français est dans le port. Je ne vois pas le nom, c’est trop loin. C’est drôle : un grand voilier danois et un navire français. Puis nous voyons l’arrivée du ferry de Santa Maria, une autre ile. Nous pensons le prendre. Il y a une offre très intéressante, ferry plus deux nuits d’hôtel là-bas. Je pense que nous irons le week-end prochain. Si on peut on emmènera nos vélos.
Puis diner léger en ville et café sur une terrasse. A coté de nous un groupe d’hommes français, assez jeunes, bronzés. Je vais leur demander le nom de leur bateau. Et ils me répondent, après une seconde de surprise : le Beautemps-Beaupré. Rentrée à la maison je Google ce nom et apprends que c’est un bateau qui fait des recherches océanographiques.

Fredag 17. september

Vi går for å se et annet hus til å leie. Våre er veldig fint men dyrt. Det andre vi ser er mye verre og bare litt billigere. Så vi blir her. Vi får håpe at vi får det litt billigere  siden vi blir her så lenge.
Tur i Universitetets område og så går jeg opp på et haug hvor det står en kirke som er høyeste punkt i byen. Flott utsikt.
Jens kommer hjem litt tidligere i dag og vi hadde tenkt å sykle til badeplassen nr to. Men vi gjør ikke det. Vi bader på vår vanlig badeplass. Vannet må være 22 grader nå.
Et skip med fransk flagg ligger i havnen. Jeg kan ikke se navnet, den er for langt vekk. Litt gøy: en stor dansk seilbåt og et fransk skip. Så ser vi fergen fra Santa Maria, en andre øy,  som ankommer. Vi har tenkt å ta den neste uke. De har et godt tilbud med ferge og to netter på øyen. Kanskje neste fredag. Hvis vi kan tar vi syklene med.
Lett middag i byen og kaffe på en terasse. Ved siden av oss sitter en gruppe franske menn, solbrent. Jeg går og spør dem navnet på skipet. De er litt overrasket men svarer gjerne. Skipet heter Beautemps-Beaupré. Når vi er kommet hjem, Googler jeg navnet og lærer at det er en skip som deltar i oceanografiske undersøkelser.



Beautemps-Beaupré


Arrivée du ferry de Santa Maria
Fergen fra Santa Maria ankommer


Jens


Trottoir
Fortau