Wednesday, September 29, 2010

Mercredi/onsdag 29.09.2010

En allant faire les courses ce matin, j’ai encore vu une camionnette bloquée dans le même virage que l’autre fois. Mais cette fois j’avais mon appareil photo. Et le chauffeur n’était pas si passif: il est descendu et avec l’aide de deux autres hommes il a soulevé la barrière qui protège les piétons. Avec qq manoeuvres il a réussi à passer, est revenu remettre la barrière en place et est parti.
São Miguel, au XIX ème, était un grand producteurs d’oranges qui étaient exportées vers l’Angleterre. Les bateaux arrivaient d’Angleterre, ancraient au large et le chargement des oranges se faisait a l’aide de barques. Il était très important de guetter les navires qui arrivaient et les grandes et belles maisons des producteurs d’oranges ont une espèce de tour d’observation sur le toit. De nombreuses familles anglaises sont venues s’installer ici à cette époque et ont fait fortune. Puis les orangers ont eu une maladie et le commerce s’est arrêté. J’ai lu qu’en 1854, 60 millions d’oranges et 15 milliond de citrons ont été exportés vers Londres par 70 navires.
Je suis allée déjeuner avec Jens et une étudiante, Dina, au petit restaurant près de l’Université. Buffet varié et bon pour 6 €. Mais les desserts sont si bons  (et non inclus) que l’on se laisse tenté. Dina est chatain clair et a les yeux bleus. Elle est de Faial, une autre ile. Ses ancêtres étaient des Flandres, venus très tôt aux Azores.
Quand on est sorti du restaurant il pleuvait. On a attendu un peu mais il a fallu y aller. Jens et Dina, qui retournaient à l’Université, avaient un parapluie mais pas moi qui partais dans l’autre sens. Mais la pluie n’est pas froide et il s’est arrêté de pleuvoir rapidement.   

Onsdag 29. september

Da jeg gikk for å handle i morges, så jeg igjen en varebil som satt fast i samme sving som første gang. Men denne gangen hadde jeg fotoapparat med. Sjåføren var ikke så hjelpløs som den første. Han kom ut av bilen og med hjelp av to andre menn løftet gjerdet som beskyter fortauet, kjørte litt frem og tilbake og klarte å kjøre videre. Da stoppet han, kom tilbake, tok gjerdet på plass igjen og kjørte vekk.
São Miguel hadde i det XIX århundreded en stor produksjon av appelsiner som var eksportert til England. Skipene ankret foran kysten og appelsinene ble fraktet til dem i små, åpne båter. Det var viktig å se når skipene kom og alle de gamle, flotte hus, som tilhørte appelsindyrkere, hadde et tårn på taket for å observere sjøen. Mange engelske familier kom her og ble rike. Men så ble trærne syke og appelsinhandelen døde ut. Jeg har lest at i 1854, ble 60 milioner appelsiner og 15 milioner sitroner fraktet til London på 70 skip.
Jeg har spiste lunsj med Jens og en student, Dina, på den lille gode restaurant nær Universitetet. God buffé for 6 €. Desserten er ikke inkludert men de har så gode kaker og puddinger at vi ble fristet. Dina har lyst hår og blå øyner. Hun er fra Faial, en anden øy. Hennes forfedre kom fra Flandres til Azorerne veldig tidlig.
Da vi kom ut igjen hadde det begynt å regne. Jens og Dina hadde en paraply og de gikk tilbake til Universitetet. Men jeg gikk andre vei uten paraply. Men regnet er ikke kaldt og det stoppet fort.



La camionnette
Varebilen


La camionnette
Varebilen


Ils remettent la barrière en place
De tar gjerdet på plass igjen


Poste d'observation
Observasjonpost


Poste d'observation
Observasjonpost


Trottoir
Fortau








No comments:

Post a Comment