Thursday, September 16, 2010

Jeudi/torsdag 16.09.2010

Grande ballade en vélo jusqu’à un village au nord-ouest, Arrifes. Comme l’autre village que nous avions vu dimanche, ce village touche maintenant Ponta Delgada par une longue rue. Et cette rue montait bien, bon exercice en vélo. Les femmes dans ce village étaient occupées à balayer leur trottoir. Certaines m’ont dit bonjour.
Cours de portugais. La prof est vraiment bonne. Elle improvise une dictée sur mesure pour moi qui est à la fois assez logique, pas trop difficile et drôle. Par ex : je rentre d’une promenade en vélo, j’ai mal au dos, aux jambes etc (parties du corps), puis je me fais à manger (fruits et légumes), le lendemain je vais au marché acheter une rose rouge, deux hortensias bleus … (nombre, plantes et couleurs). Puis je vais voir des amies. L’une a acheté une jupe, un pantalon … (vêtements).  L’autre va aller à Paris acheter du parfum pour sa belle soeur, du vernis pour sa mère … (famille). Cette prof est prof dans un lycée et en plus donne des cours. Elle a eu un étudiant canadien (d’Edmonton !) pendant deux ans et demi. Et maintenant il parle bien.
Une nouvelle : notre séjour va surement se prolonger. Nous devions partir début octobre mais nous allons rester jusqu’au début novembre.
Merci à Peter qui nous a donné le nom du voilier danois. C’est le Danmark.

Torsdag 16. september
Lang sykkeltur til en landsby nordvest for byen, Arrifes. Som landsbyen vi så på søndag, er denne landsbyen nesten en del av Ponta Delgada. Samme type lang og bratt gate. Det var god mosjon å sykle opp. Jeg så flere kvinner i landsbyen som kostet fortauet foran deres hus. Noen hilste på meg.
Kurs etterpå. Lærerinnen er veldig flink. Hun improviserer en diktat som passer akkurat for meg, og som er både nyttig, ganske logisk og gøy. For eks: jeg kommer hjem fra en sykkeltur, jeg har vondt i beina, ryggen … (deler av kroppen). Jeg lager mat (frukt og grønnsaker). Neste dag kjøper jeg en rød rose, to blå hortensia (planter, nummer og farger). Så besøker jeg venniner. En har kjøpt bukser, skørt … (klær). Den andre skal reise til Paris for å kjøpe parfymer til svigerinnen, neglelak til moren … (familie). Denne damen er lærer på videregående skole og gir kurs i tillegg. Hun har hatt en kanadisk student (fra Edmonton!) som har studert med henne i mer enn to år. Han snakker bra portugisisk nå.
En nyhet: vi skulle reise i begynnelse av oktober men det ser ut som vi blir her til begynnelse av november.
Takk til Peter som fant navnet på den danske gamle seilbåt: den heter Danmark.



Le port
Havnen


Volcans
Volkanoer


Ponta Delgada express


Amaryllis


Trottoir
Fortau


Wednesday, September 15, 2010

Mercredi/onsdag 15.09.2010

Jens devait aller voir des stations sismiques aujourd’hui avec Ruben. Comme Helge aussi travaille avec cela, il est invité et nous, les femmes aussi pour profiter de la ballade.
On part à deux voitures 4x4. Nous sommes donc sept: deux chauffeurs, Ruben, Jens, Helge,
Solveig et moi. Routes impressionnantes à flan de volcan, vue magnifique, cratères, lacs, forêts. Nous montons à 1000 m. Il souffle un vent fort et il fait froid. Le temps est brumeux là-haut. Sur la cote il fait doux, il n’y a pas de vent et le temps est clair. Nous voyons pratiquement toute l’ile de São Miguel et la mer des deux cotés, nord et sud. Beaucoup de fleurs. Les capucines, les amaryllis, les hortensias sont des fleurs sauvages ici.
Nous allons voir quatre stations.
Puis retour à Ponta Delgada vers 13 h.
Nous nous baignons. Pendant que nous sommes à la baignade un grand trois mats arrive dans le port. C'est un bateau danois.
Helge et Solveig nous invite à diner à leur hôtel. Bon diner, belle vue. Puis nous montons dans leur chambre au sixième étage. Encore meilleure vue sur la ville et la mer. Helge et Jens prennent le petit verre de l'adieu. Ils (pas Jens!) s'en vont demain de bonne heure.
Nous sommes tous les quatre très contents de cette semaine passée ensemble. Et nous garderons longtemps le souvenir de notre longue marche de dimanche et de notre meeting du parti socialiste.

Onsdag 15. september
Jens skulle besøke noen sismiske stasjoner i dag. Helge som jobber med det óg og vi, kvinnene fikk lov til å være med. Vi kjørte med to 4x4 biler. Vi var syv stykker: to sjåfører, Ruben, Jens, Helge, Solveig og meg. Spennende veier bygd på volkanoene, flott utsikt, krater, innsjø, skog. Vi kjører opp til 1000 meter. På toppen er det kalt, det blåser en sterk kald vind, og det er tåke. Nede er det mildt, vindstille og klart vær. Vi ser over hele øyen São Miguel og sjøen på begge sider, nord og sør. Mange blomster. Blomkarse, amaryllis og hortensia vokser vild her.
Vi ser fire stasjoner.
Vi er tilbake i Ponta Delgada kl 13.00. 
Mens vi bader i 5-tiden ser vi en stor, gammel seilbåt med tre master som ankommer. Vi tror først at det er Statsråd Lemkhul men når vi ser flagget ser vi at den er dansk. Vi kan ikke se navnet, det er for langt vekk.
Helge og Solveig inviterer oss til middag på deres hotel. God mat og flott utsikt. Etter middagen går vi opp til sjette etasje i deres rom. Enda bedre utsikt over byen og sjøen. Helge og Jens tar en liten avskedsdrink. De reiser i morgen tidlig.
Jeg tror at alle fire ble veldig fornøyde med denne uken sammen. Og vi skal huske lenge vår laaang tur på søndag og det politiske møte vi ble med.


Station sismique
Seismisk stajon

                               

                                                                    Un cratere
                                                                     Et krater


                           1000 m d'altiude
                               1000 moh



Ponta Delgada

Station et vaches
Stasjon og kuer



Helge, Ruben

                                     

Bateau danois
Dansk båt


Trottoir
Fortau

Tuesday, September 14, 2010

Mardi/tirsdag 14.09.2010


La prof de portugais me fait travailler! Dictée, verbes, couleurs, parties du corps humain. Et elle reste bien plus qu’une heure. A la fin je suis bien fatiguée. J’espère que ça va rentrer.
Helge et Solveig sont allés en excursion. Nous dinons ensemble quand ils rentrent.

Tirsdag 14. september

Lærerinnen tar jobben sin på alvor! Diktat, verber, farger, deler av kroppen. Hun er her mer
enn en time. Til slutt er jeg veldig trøtt. Jeg håper at jeg husker det etterpå.
Helge og Solveig har vært på tur i dag og. Vi spiste middag sammen når de  komm tilbake.



En plein travail
Vi jobber
                                      

Pas beaucoup de place pour les pietons
Ikke mye plass for de som går



Trottoir
Fortau

Monday, September 13, 2010

Lundi/mandag 13.09.2010

Journée calme.
Petit-déjeuner sur la terrasse, puis Jens part à 9 h 30. Blog, portugais, baignade, courses, déjeuner. En revenant de faire les courses, j’ai vu un minibus bloqué dans un coude d’une petite rue. C’est un endroit où il y un une barrière des deux cotés de la rue pour protéger les piétons. Et le bus était coincé entre les barrières. Je n’avais pas mon appareil photo. Dommage. Bien sûr il s’est tout de suite formé une longue queue de voitures et un ingénieux a dirigé la circulation vers une rue piétonne.
Les piétons ne sont pas à la noce ici. Les rues sont très étroites, bordées d’un trottoir très étroit ou inexistant. Les voitures sont stationnées sur le peu de trottoir qu’il y a. Mais les conducteurs respectent les passages cloutés, ils s’arrêtent systématiquement. Mais il y a des trottoirs un peu plus larges et décorés (cf. photos). Mais pas dans la partie nouvelle de la ville.
Promenade en vélo pour trouver … justement des trottoirs.
Baignade avec Jens vers 17 h 30. Nous voyons un immense bateau de croisière qui s’en va. Puis diner à la maison. Helge et Solveig allaient en excursion aujourd’hui. 

Mandag 13. september
Rolig dag idag.
Frokost på terassen, så går Jens kl 9.30, blogg, portugisik, svømmetur, kjøpe mat, lunsj. Da jeg kom tilbake fra butikken, så jeg en minibus som sto fast hvor en smal gate svinger 90 grader. Det er gjerder på begge sider av gaten for å beskyte de som går på fortauene. Bussen var blokert mellom de to gjerder. Selvfølgelig ble det med en gang en lang kø av biler bak. En mann fant løsningen: han omdirigerte trafikken til en gågate.
Folk som går må passe godt her. Ofte er gatene veldig smale, fortauet smal eller ingen fortau i det hele tatt. Bilene er parkert på fortauet. Men sjåførene er flinke til å stoppe ved fotgjengeroverganger. De stopper alltid. Det finnes også fortauer som er litt brdere og pyntet (cf bilder). Men ikke i den nye del av byen.
Sykkeltur for å finne … fortau.
Svømmetur med Jens i 5-tiden. Vi ser en stor cruise ship som forlater havnen. Så middag hjemme.
Helge og Solveig var på en organisert tur i dag.


Bougainvillier
Bougainvillea



MSC "Poesia"



Bye, bye



Trottoir
Fortau

Sunday, September 12, 2010

Dimanche/søndag 12.09.2010

Grande promenade aujourd’hui avec Helge et Solveig.

Partis à 10 h. Nous sortons de la ville vers le nord-est. Notre plan est d’aller à un petit village à 3 km Fajã de Baixo mais arrivés là on continue. Ce village est pratiquement une partie de la ville maintenant. On monte à Fajã de Cima, à peu près à 3 km. Le village est tout en longueur le long d’une rue étroite qui monte, monte. On en a plein les pattes. Heureusement sur la place un petit café a l’air bien accueillant. On prend 4 coca-cola. La patronne, une jeune femme, est très aimable et sa fille de 4 ans vient compter fièrement jusqu’à 10 en anglais. Ce café ne sert pas de nourriture mais la dame nous bricole des sandwiches au fromage très bons. Puis glaces et cafés. On est bien requinqué. Le tout pour 14 € pour quatre. Avec le peu d’anglais de la dame, un peu d’espagnol et un tout petit peu de portugais on comprend qu’il y a un parc un peu plus loin. La dame et un client discutent fort et longtemps : lui dit à 2 km elle dit à 4 km. On hésite, on est un peu fatigué. Pas de problème: le mari de la patronne va nous conduire. On monte dans son 4x4 et on s’en va. Il conduit à une vitesse! Il nous laisse à l’entrée du parc. Et on n’est pas les seuls: des dizaines de voitures arrivent, des centaines de personnes marchent, la police règle la circulation ... Nous arrivons en pleine fête du parti socialiste azoréen! Genre fête de l’Humanité. Je l’avais lu dans le journal mais je n’avais pas d’idée que c’était là. Et pour attirer la foule, le PS a annoncé barbecue et bière gratuits pour tous. C’est rigolo, fête très populaire et familiale. La queue pour le grill est longue mais les gens sont patients. De nombreux grills avec sardines et poulet. Il y a surement plusieurs milliers de personnes mais le parc est grand. Nous assistons à un spectacle de clown pour les enfants. Puis nous partons, nous avons une longue marche devant nous. La police a organisé un circuit, une route pour monter au parc et une route pour descendre. Nous descendons donc par une autre route, très agréable, à l’ombre, qui traverse un terrain militaire interdit normalement. Au point le plus haut on peut voir la mer au nord de l’ile. Nous arrivons à Ponta Delgada vers 4 h 30, bien fatigués et bien contents.



Søndag 12. september

Lang tur idag med Helge og Solveig.

Vi starter kl 10 og går mot norøst. Vår plan er å gå til Fajã de Baixo, en liten landsby 3 km herfra. Men da vi er der bestemmer vi oss for å fortsette. Landsbyen er tett på byen nå. Vi går opp til Fajã de Cima ca 3 km til. Landsbyen er lang, den følger en lang og smal gate som er ganske bratt. Vi begynner å bli trøtte. Heldigvis finner vi en kafé på plassen. Vi tar hver sin cola. Kaféen servere ikke mat men vertinnen har rundstykker og ost og lager mat til oss. Vi får is og kaffe, alt for 14 € for oss fire (28 kr per person). Datteren til damen, 4 år, kan telle på engelsk og er stolt av å vise det. Med en blanding av engelsk, spansk og portugisik, forteller damen at det er en flott park litt lengre oppe. Hun og en kunde argumenterer lenge: han sier at det er 2 km til parken og hun sier at det er 4 km. Vi tviler litt om vi skal gå der. Vi er litt trøtte. Ingen problem: mannen til damen skal kjøre oss. Vi sitter oss i hans 4x4 og så kjører vi. Han kjører med en fart! Det er skremmende. Vi kommer til parken, men vi er ikke alene. Mange biler, masse folk, politi som dirigerer trafikken … Vi er med i en stor samling av det sosialitiske parti på Azorerne. Jeg hadde lest om det i avisen, men jeg viste ikke at det var her. Og for å trekke folk har PS lovet gratis grill og øl til alle! ”Alle” er her med hele familien. Stor fest, populær og med god stemning. Køen foran grillen er lang men folk er tålmodige. Mange store griller med sardiner eller kylling. Det er sikkert flere tusen folk her men parken er stor og det er plass til alle. Vi ser et show for barna med en klovn og så begynner vi å gå ned. Vi har en lang vei å gå. Politiet dirigerer trafikken en vei for å komme opp og en annen vei for å komme ned. Vi bruker da ikke samme vei for å gå ned. Og denne veien er behagelig, i skyggen og går gjennom et militær område som er vanligvis stengt. På det høyeste punkt kan vi se sjøen på nordsiden av øyen. Vi ankommer Ponta Delgada ca kl 16.30, godt trøtte men veldig fornøyde med dagen.



PS party



Grill



Solveig, Helge, Jens


Le clown
Klovnen


La campagne
På landet


Trottoir du dimanche
Søndags fortau

Saturday, September 11, 2010

Samedi/lørdag 11.09.2010

Nous allons à l’hypermarché où nous avons acheté les vélos pour changer la pompe qui ne marche pas. Pas de problème. Puis nous faisons les courses pour le diner. Nous allons faire un grill. Nous achetons des sardines fraiches et un peu de viande. Le choix de poissons est incroyable.

Puis baignade dans l’après-midi à la deuxième baignade. Nous y allons en vélo. Il y a des vagues et je ne suis pas chaude pour y aller. Mais Jens me persuade et ça va. Mais pendant qu nous sommes là le maitre-nageur change le drapeau vert par le drapeau jaune. Les vagues passent par-dessus la digue et il faut choisir son moment pour descendre. L’escalier est parfois submergé. Bain de soleil.

Diner chez nous avec Helge et Solveig. Les sardines sont bonnes, très fraiches. La viande aussi mais elle n’est pas d’ici mais du Portugal. Nous passons un bon moment ensemble. Après diner nous allons ensemble au spectacle des 7 merveilles du Portugal. Beaucoup de monde sur l’esplanade. Nous voyons le spectacle sur un écran géant. Alternance de présentation des endroits candidats et du spectacle lui-même. Grand spectacle avec effets de lumière, de fumée, couleurs, musique et danses. Nous restons un moment et rentrons sans attendre la fin. Et une fois couchés nous entendons un feu d’artifice. Helge et Solveig, qui ont une chambre au sixième étage, le voit eux.


Lørdag 11. september

Vi går til det store supermarket hvor vi har kjøpt syklene for å bytte pumpen som ikke virker. Ingen problem. Vi handler der også. Vi skal ha en grill i kveld. Vi kjøper sardiner og litt kjøtt. Utvalget av fisk er utrolig stort.

Så sykler vi etter lunsj til badeplassen nr 2. Det er bølger og jeg er litt skeptisk til å bade. Jens insisterer og jeg er enig i å prøve. Det går bra. Men mens vi er der bytter vakten det grønne flagg mot det gule. Bølgene går over moloen og trappen for å gå ned er av og til under vannet. Vi må vente til det riktige tidspunkt for å gå ned trappen. Vi soler oss også.

Grill hos oss med Helge og Solveig. Sardinene er gode, ferske. Kjøttet og, men det kommer ikke fra Azorerne men fra Portugal. Vi koser oss sammen. Etter middag går vi på esplanaden for å se showet de 7 ”maravillas” de Portugal. Masse folk. Vi ser showet på et stort skjerm. Det er både presentasjon av steder som er kandidater og selve showet. Showet er grandiøs med spesielle effekter med lys, røyk, farger, musikk og dans. Vi blir en stund men venter ikke til slutten. Når vi er i seng hører vi fyrverkeri men ser det ikke. Helge og Solveig som har et rom på 6. etasje, ser det.


Poissons des azores
Fisk fra Azorerne


Jens


Une vague
En bølge


Trottoir
Fortau

Friday, September 10, 2010

Vendredi/fredag 10.09.2010

Le collègue de Jens et sa femme, Helge et Solveig, viennent déjeuner à la maison. Nous essayons de manger Azoréen : chourizo, sardines dans une sauce un peu piquante, fomages locaux et melon de Santa Maria. Nous sommes sur la terrasse sous le parasol. Ils sont très surpris quand ils découvrent ce grand jardin. Ils trouvaient les rues assez austères, sans jardin. Puis Jens et eux partent pour l’Université et la prof de portugais arrive. Maintenant elle vient ici, nous ne passons plus par l’école. Elle me fait bien travailler. Mais c’est difficile, surtout la prononciation.

Puis nous allons nous baigner avec Helge et Solveig à notre baignade. Quand nous sommes dans l’eau nous entendons de la musique: Des musiciens et danseurs répètent un grand spectacle qui aura lieu samedi, demain. Il s’agit d’élire les 7 merveilles du Portugal. Ce spectacle sera retransmis en direct à la télévision depuis Ponta Delgada. Puis un verre sur une terrasse toujours en musique, une belle musique. Puis diner ensemble au petit restaurant près de l’Université où nous avions mangé le lunch avec Ruben la semaine derrière. Bon diner, vin, cognac … pour 75 € pour 4 personnes. Ça fait drôle de parler de Ask ici. Très bonne soirée.



Helge og Solveig kommer til lunsj oss hos. Vi prøver å spise Azoreisk (!): chourizo, sardiner i hot saus, lokale oster og melon fra Santa Maria.. Vi er på terassen med parasol. De er veldig overrasket når de ser hagen. De syntes at gatene var litt bare uten hager. Etterpågår Jens og de til Universitetet og min lærer ankommer. Hun kommer hjem til meg nå, vi slipper skolen. Hun er veldig god og vi jobber intens i mer enn en time. Men det er vanskelig, spesielt uttalelse.

Så går vi for å bade med Helge og Solveig. Masse folk men behagelig. Mens vi er i vannet hører vi musikk: musikker og danserer øver til en stor show i morgen hvor det blir valgt de 7 fineste plasser i Portugal. Showet blir sendt live på TV fra Ponta Delgada. Så et glass på en terasse med samme musikk i bakgrunnen, en flott musikk. Og middag sammen på den lille restaurant nær Universitetet hvor vi spiste lunsj med Ruben siste uke. God middag med vin og cognac for 75 € for fire (150 kr per person). Litt gøy å snakke om Ask her. Koselig kveld.



Jens, Solveig, Helge


Solveig, Jens, Helge



Jeannette, Solveig



Trottoir
Fortau

Thursday, September 9, 2010

Jeudi/torsdag 9.9.2010

Travaillé avec le blog et le portugais ce matin. Puis courses et déjeuner


Et première sortie en vélo. Il y a une piste cyclable tout le long du port et de la mer vers l’est. Ce que nous avions fait à pied dimanche. Je l’ai fait cette fois en vélo. Je suis passée à la deuxième baignade mais il y avait le drapeau rouge, interdiction de se baigner. La mer était très haute et les vagues passaient par-dessus la digue qui protège le bassin. C’est curieux : pas de vent ici mais une forte houle qui vient certainement de loin et qui forme de grands rouleaux en arrivant à la cote. J’ai continué vers la grande plage de São Roque et là aussi les vagues étaient grandes. En revenant je suis passée à notre baignade habituelle et la plateforme était sous l’eau. Malgré cela (ou à cause de cela ?) il y avait foule.

Le vélo ça va mais le dérailleur grince pas mal et la selle est trop basse et on ne peut pas la monter plus. Si c’est trop bas pour moi, qu’est-ce que c’est pour Jens! Mais c’est agréable de pouvoir aller plus loin.

Ce soir un collègue de Jens de l’Université de Bergen et sa femme arrivent pour une semaine de vacances. Ils habitent Ask où j’ai travaillé 17 ans. C’est tout à fait par hasard qu’on se retrouve ensemble ici. Et leur hôtel est à 5 mn d’ici.

Deux choses que j’ai oublié de dire: On entend un coq le matin, mais juste à la bonne distance, un peu loin, juste le plaisir, pas la gênance. Et on entend les avions. L’aéroport est à 3 km de la ville et il y a des vols vers le Canada, les USA et bien sûr l’Europe. Il y a un vol direct d’Oslo par exemple. Plus des vols vers les autres iles. Mais la nuit c’est tranquille et cela ne nous dérange pas du tout.



Jobbet med bloggen og portugisisk i morges. Så gikk jeg for å kjøpe mat og kom hjem for å spise lunsj.

Og første sykkeltur. Det er en fin sykkelsti langs havnen og sjøen mot øst. Det er der vi gikk tur på søndag. Jeg syklet samme vei. Jeg så den andre badeplass men den hadde rødt flag. Sjøen var veldig høy og bølgene gikk over moloen som beskyter bassengen. Det er merkelig, her er det vind stille men det kommer en høy dønning, sikkert fra lang vekk, som brytter når den kommer til kysten. Jeg fortsatt til São Roque og der også var det store bølger på stranden. På vei hjem syklet jeg forbi vår vanlige badeplass. Platformen var under vann. Men det var mange folk, kanskje fordi det var litt spesielt i dag med så høyt vann.

Det går bra mes sykkelen men gearene knirker og setten er for lav. Og vi kan ikke ta den høyere. Så hvis det er for lavt for meg, hva med Jens og hans lange bein? Men det er gøy å kunne erobre litt mer med sykkel.

I kveld ankommer en kollega av Jens fra Universitetet i Bergen. Han og konen blir en uke her på ferie. Det er helt tilfeldig at vi er her samtidig. Det er Helge og Solveig fra Ask. De bor på et hotel som er 5 mn herfra.

To ting jeg har glemt å si: vi hører en hane om morningen, sant passelig vekk, akkurat som hjemme. Ov vi hører flyene. Flyplassen er bare 3 km fra byen. Noen fly kommer fra Kanada, USA, og selvfølgelig fra Europa. Det er et direkt fly fra Oslo, for eksempel. Og fly til de andre øyene. Men det er bare om dagen, det forstyrer ikke oss.


Sable noir et vague
Svart sand og bølge



Sao Roque


La baignade
Badeplassen



Trottoir
Fortau

Wednesday, September 8, 2010

Mercredi/onsdag 8.09.2010

Je fais une grande promenade en fin de matinée, vers l’ouest de la ville. Je découvre un joli jardin public, tout récent, inauguré en 2010. Un peu de fleurs mais c’est tard dans la saison et la plupart sont finies. Puis je rentre en longeant la mer. C’est calme mais la houle est importante et vient se briser sur les rochers. Dans le port on peut monter sur la digue, une très longue digue, et aller jusqu’à un certain point, après c’est fermé. A coté de moi, sur la digue, une famille franco-portugaise.


A 15 h je vais à l’école. La secrétaire me dit que la professeure va arriver. 15 h, 15 h 05, 15 h 10, 15 h 15. Ça commence à m’énerver. Enfin la prof arrive. Je remarque l’heure et elle, toute surprise, me dit que c’était à 15 h 30 que nous avions rendez-vous. Ce doit être la secrétaire qui s’est trompée. Quelle école!

La prof me propose un cours tout de suite. Je suis bien sure d’accord et on commence. Ai, ai, ai, quelle langue. La prononciation est presque impossible; pour dire merci cela change entre féminin (obrigada) et masculin (obrigado), cf notre obligé/obligée; où la préposition « à » s’accorde avec ce qui vient après … La prof parle bien français et est sympa. Elle s’appelle Margarida, elle aussi.

Puis après le cours nous allons avec Jens voir les vélos. Et nous voici donc heureux propriétaires de vélos neufs. Jens emprunte une clé au rayon outils et monte les selles, ajuste les freins etc… dans le magasin. Nous achetons un antivol et une pompe. Et nous rentrons en vélo chez nous.

Bonne journée : premier cours de portugais et achat des vélos.



Lang tur i morges mot vestsiden av byen. Jeg finner en ny park, tatt i bruk i 2010. Noen blomster men ikke så mange, det er litt sent, de fleste er ferdige. For å komme tilbake, følger jeg en vei langst kysten. Det er stille vær, men dønningerne er ganske stor og ruller på klippene.

I havnen kan vi gå på moloen, en veldig lang molo, men siste del er stengt. Jeg hører at familien ved siden av meg på moloen er halv fransk og halv portugisisk.

Kl 15.00 går jeg til skolen og venter: 15.00, 14.05, 15.10, 15.15. Jeg begynner å bli litt irritert. Men endelig kommer lærerinnen. Jeg sier noe om tiden og hun vrker overrasket. Hun sier at vi hadde en avtale kl 15.30. Det ser ut som om det er sekretæren som hadde misforstått … For en skole. Lærerinnen foreslår å begynne med en gang. Jeg er enig. Da starter vi. Ai, ai, ai! For et språk! Et språk som har 2 forskjellige måte å si ”takk” (kvinner sier obrigada og menn sier obrigado), som har en uttallelse som er nesten umulig, som har preposisjoner som vi må bøye … Lærerinnen snakker fransk og er sympatisk. Hun heter Margarida, hun også.

Etter kurset går vi med Jens for å se på syklene. Nå er vi de lykkelige eier av 2 nye sykler. Jens låner en nøkkel på verktøyavdeling for å justere settene, bremsene osv. Vi kjøper også en lås og en pumpe.

En god dag: første kurs og nye sykler.


Le port
Havnen




Mon vélo
Min sykkel





Trottoir
Fortau

Tuesday, September 7, 2010

Lundi/mandag 6.09.2010

Lundi 6 septembre


Très beau. Baignade vers 11 h. Je rencontre notre propriétaire, Margarida. Elle arrive quand je pars. Elle parle un peu français. Elle dit qu’elle va nous donner des bananes du jardin.

Jens a demandé à Ruben si sa mère, qui est institutrice, pourrait peut-être me donner des cours de portugais. Mais elle ne veut pas. Je vais donc retourner demain à l’école privée près d’ici. Samedi c’était fermé.

Promenade, courses.

Jens rentre et on va se baigner ensemble.

Pour le diner j’ai acheté une pâte congelée et je fais une pizza. Le résultat est … interesting ! La pâte est en fait une pâte feuilletée. C’est bon, léger mais ce n’est pas une pizza. Pendant qu’on dine dehors sur la terrasse, on entend du bruit dans l’autre coin de la terrasse. Il fait pratiquement nuit mais on voit un homme, en équilibre sur un mur qui coupe les plantes couvrant ce mur. C’est très haut, à peu près 3 m. Il est pratiquement dans « notre » jardin. Jens va le voir et dit « cortar ? » Ça veut dire couper en espagnol. L’homme répond par un long discours en portugais, mais on comprend qu’il n’est pas content qu’il y ait tant de plantes sur son mur. Les plantes partent du jardin de Margarida. On suspecte que ça peut faire des problèmes entre voisins. On le dira à Margarida demain. Mais on entend tout à coup un bruit de chute et des gémissements. Le bonhomme est tombé de notre coté. Heureusement il a atterri dans des buissons. S’il était tombé sur le ciment de la terrasse … Il reste allongé par terre à gémir. On a peur que ce soit grave. Jens reste avec lui et je cours chercher Margarida.
Pendant ce temps le bonhomme s’est relevé et dit à Jens qu’il veut parler avec Margarida. Jens le laisse et vient aussi à la grande maison. On revient tous. Le bonhomme a mis une chaise sur un petit mur pour essayer de se sauver! Mais c’est trop haut et il n'est pas en forme. Margarida et lui discutent de façon animée. Elle lui propose d’appeler une ambulance mais il ne veut pas. Puis ils partent tous les deux. Elle revient après et dit qu’elle a téléphoné à la police, que la maison du bonhomme est illégale, qu’elle va parler avec son avocat … Je ne crois pas que c’est la première fois qu’ils ont des problèmes. Ah les histoires de voisins!

Quand j’ai vu que le bonhomme allait à peu près bien, j’ai pensé: Ça va faire quelque chose à raconter dans le blog!


Mandag 6. september

Fint vær. Jeg går og bader kl 11.00. Jeg treffer Margarida, vår eier. Hun kommer når jeg er ferdig. Hun snakker litt fransk. Hun sier at hun skal gi oss bananer fra hagen. Jens har spurt Ruben om moren hans kunne tenke seg å gi meg et kurs i portugisik. Menhun vil ikke. Jeg skal tilbake til den private skole jeg har snakket med. Vi var der på lørdag men det var stengt. Tur, svømming.

Jens kommer hjem og vi går for å bade sammen.

Til middag har jeg kjøpt en frosen deig. Jeg lager en pizza. Men resultatet er … interesting! Deigen var butterdeig. Det er godt, veldig lett, men det er ikke en pizza. Mens vi spiser på terassen hører vi en lyd i et hjørnet. Det er blitt mørkt men vi ser en man som står på muren og klipper plantene som klatrer på denne muren. Jens går og sier til ham ”cortar?” Dette betyr å skjære. Mannen svarer med en lang tirade på portugisik og vi forståt at han liker dårlig plantene som klatrer på hans vegg. Disse plantene har røtene sine i Margaridas hage. Vi tenker at her er det grunn til en typisk nabokarangel. Vi skal si det til Margarida i morgen. Men vi hører plutselig mannen som faller på vår side av muren. Han lander, heldigvis på noen busker, men likevel det er høyt, ca 3 m. Hvis han hadde falt på sementen … Han ligger der og lager rare lyd som noen som lider. Vi ble redde. Jens blir med ham og jeg løper for å hente Margarida. Mens jeg er borte, reiser mannen seg og sier til Jens at han vil snakke med Margarita. Jens kommer også til det store hus. Imens prøver mannen å rømme. Han tar en stol på en liten mur, men det er for høyt og han er ikke akkurat i form for å klatre. Vi kommer tilbake alle tre. Margarida foreslår å ringe til en ambulanse, men han vil ikke. Hun og han snakker sammen på en, hum, livelig måte. Så går de. Hun kommer tilbake etterpå og sier at hun har ringt til politiet og snakket med sin advokat. Hun forteller at han har bygd huset sitt sin tillatelse … Jeg tror ikke det er første gang de krangler. Å, disse nabokrangler.

Etter at jeg så at mannen ikke var skadet, tenkte jeg: det blir gøy å skrive om det i bloggen.

Le mur
Veggen


Notre maison
Vårt hus



Trottoir
Fortau

Mardi/tirsdag 7.09.2010

Lundi matin, en sortant pour aller acheter du pain à 8 h, Jens voit une feuille de papier chiffonnée et sale par terre, juste devant notre porte, avec la photo d’un vélo. Il la ramasse et la rapporte. C’est une réclame pour un hypermarché qui a une offre du 7 au 19 septembre: des vélos à 60 €. On va voir ça, on avait pensé louer des vélos mais c’est trop cher.

Ce matin je vais donc voir. Cet hypermarché se trouve dans un grand centre commercial à 10 mn à pied d’ici. Je ne l’avais pas encore découvert. Le vélo est assez primitif, sans garde-boue, sans lumière, sans sonnette mais pour ce prix là on ne peut pas demander plus. Il a 18 vitesses. Je reviendrai avec Jens.

J’en profite pour faire les courses, nous avons Ruben à diner ce soir. Ce sera poulet-ratatouille.

Je suis allée aussi à l'école. La secrétaire me dit de revenir à 14 h pour voir le professeur. J'y retourne à 14 h: non, la professeure n'a pas pu venir. Revenez demain à 10 h.

Puis après déjeuner je prépare une expédition : je vais prendre le bus pour aller à la baignade que nous avons vue dimanche. C’est trop loin à pied. La ville a un système de minibus très bon marché. Je vais donc à l’arrêt et attend. Le bus arrive et nous partons. C’est 30 centimes et on peut faire 3 fois le tour de la ville si on veut. Ces minibus ont l’air neuf de l’extérieur mais à l’intérieur on voit qu’ils ont déjà une longue carrière derrière eux. L’air conditionné ou l’aération ne marche pas, il fait au moins 35 degrés, la suspension grince, le chauffeur pompe l’accélérateur tant qu’il peut … Enfin on roule. Je descends où il faut mais c’est encore très loin jusqu’à la baignade donc je reviens à pied. Il est déjà 15 h 30.
Mon portable sonne: c'est la secrétaire de l'école: pas à 10 h demain, mais à 15 h. Grrrr ...
Je m’arrête a notre baignade et envoie un sms à Jens que je l’attends. Je n’ai pas le temps de rentrer et repartir. Je me baigne et prend le soleil. Heureusement qu’on était déjà bronzé avant d’arriver sinon on aurait du utiliser plein de crème solaire. La baignade, une grande plateforme en ciment d’où descendent des escaliers dans la mer, est très populaire. Tout le monde se baigne, jeunes, vieux, gros, maigres. Les enfants passent des heures à sauter, plonger, nager. Tout le monde est très bruni, brun foncé. Et des maitres nageurs surveillent le tout. Jens me rejoint et nous nous baignons ensemble.

Puis diner avec Ruben. Il est très sympa. Il avait une très bonne place à Siemens mais a voulu revenir sur l’ile et apprécie la liberté universitaire. Il a beaucoup voyagé et est même allé en Norvège … en décembre. Le soleil lui manquait. Jens dit qu’il fait un très bon travail ici. Il habite dans un petit village au nord de l’ile, à 15 km d’ici. Mais ses parents habitent à 50 m de chez nous.

Soirée très agréable.



Mandags morgen, da Jens gikk for å kjøpe brød så han, rett foran døren vår, et blad, skittent og halv brettet, med et bilde av en sykkel. Han tok det opp. Det var en reklame for et supermarked som hadde et tilbud, mellom den 7. og den 19. september, på sykler: 60 €. Vi får se. Vi hadde tenkt å leie sykler men det er for dyrt.
I morges gikk jeg for å se sykklene. Dette superrmarked er stort og ligger i en handlesenter, 10 mn fra huset vårt. Jeg hadde aldrig vært der. Sykkelen er kanske primitiv, uten skerm, uten lys, uten noen ting. Men for denne prisen, kan vi ikke vente på mer. Den har 18 gir. Jeg skal komme tilbake med Jens.

Jeg handler her, vi har Ruben til middag i kveld. Det blir kylling og ratatouille.
Jeg går til skolen. Sekretæren sier at jeg må komme kl 14.00 for å snakke med læreren. Jeg går kl 14, men nei, læreren kunne ikke komme, hun ber meg komme i morgen kl 10.00.

Etter lunsj, gjør jeg meg klar til en ekspedisjon: jeg skal ta bussen for første gang. Jeg skal til badeplassen som vi så på søndag. Det er for langt å gå der.

Byen har et system med minibusser. De er veldig billige og man kan reise 3 ganger gjennom byen hvis man ønsker det. Jeg går der, venter og bussen kommer. De ser fine ut fra utsiden, men inni ser man at de ikke er så nye likevel. Air conditionning eller ventilasjon virker ikke, det er minst 35 grader der inne, hele bilen rister og knirker, sjåføren pumper på gaspedalen for å få litt fart … Men vi beveger oss. Jeg går av hvor jeg skal.

Min mobil ringer: det er sekretæren fra skolen: nei, ikke kl 10.00 i morgen men kl. 15.00. Grrrr ...

Det er langt igjen til badeplasse og kl er 15.30. Jeg går tilbake og stopper på vår vanlige badeplass. Jeg sender  en sms til Jens: jeg venter på ham der. Jeg har ikke tid til å gå hjem og tilbake. Jeg svømmer og soler meg. Det var bra at vi ikke var helt hvite da vi kom. Da måtte vi ha brukt masse solkrem. Badeplassen, en stor sement platform med trapper ned til sjøen, er veldig populær. Unge, gamle, tynne, tykke folk bader. Barna hopper, bader, leker i vannet i timesvis. Alle er veldig brune. Badevakter passer på. Jens kommer og vi bader sammen.

Så middag hjemme med Ruben. Han er veldig sympatisk. Han hadde en god jobb hos Siemens men han hadde lyst til å komme tilbake til øyen og han liker friheten som universitetet gir. Han har reist mye og har vært til og med i Norge … i desember. Han savnet solen. Jens sier at han gjør en god jobb her. Han bor i en liten landsby nord på øyen, 15 km herfra. Men hans foreldre bor 50 m fra vårt hus.

Koselig kveld.





Casa Vitoriana, la grande maison
Casa Vitoriana, det store huset.




Minibus


Trottoir
Fortau

Monday, September 6, 2010

5.09.2010

Dimanche 5 septembre


Très beau temps, chaud. C’est curieux, il ne fait que 26 degrés mais ça parait beaucoup plus chaud, peut-être à cause de l’humidité.

Ça va bien mieux qu’hier. Nous partons vers 11 h, à pieds en longeant la mer vers l’est. Le soleil tape. On ne marche pas vite : « Qui veut voyager loin … ». Nous passons une baignade publique, à 1 h de Ponta Delgada. Epatante: douches impeccables, vestiaires, consigne, joli bassin dans la mer, maitre nageur et le tout gratuit. Mais ce n’est pas notre but. Nous voulons aller à la plage de San Roque, la vraie plage la plus proche de Ponta Delgada. Mais c’est loin. Nous y arrivons vers 13 h. Bain de soleil et baignade. Le sable est noir, volcanique. La plage descend en pente douce mais il y a des trous. Ils ne sont pas dangereux mais ça surprend. L’eau est à 22-23 degrés.

Puis déjeuner de poisson. Et retour, toujours à petite vitesse. On s’arrète boire un … Coca-Cola à une terrasse. Cela fait des années que je n’en avais pas bu mais ça semble bon. On voit un voilier danois dans le port. Et ce matin, à terre on a vu un voilier breton, de Saint Malo. Il y a des hardis navigateurs. On arrive à la maison à 17 h 30, bien fatigué. Une bonne douche nous remet en forme.


Søndag 5. september
Veldig fint vær, varmt. Det er rart : det er bare 26 grader men det føles som mye varmere, kanskje pga fuktigheten.

Jeg har det mye bedre enn i går. Vi starter kl 11 og går østover langst kysten. Solen er sterk. Vi går langsomt, vi skal langt. Vi ser en ofentlig badeplass, 1 time fra Ponta Delgada. Veldig fin: rene dusjer, omkledningsrom, skap som man kan låse, fin basseng i sjøen, vakt og alt gratis. Men vi stoper ikke her, vi skal til San Roque, den nærmeste strand til Ponta Delgada. Det er en lang tur. Vi ankommer kl 13.00. Vi soler oss, bader. Sanden er svart, den er volkanisk. Stranden er fin men det er huller i sanden i sjøen. Det er ikke farlig men vi må være obs for dem. Vanntemperatur er på 22-23 grader.

Vi spiser en fiskelunsj og begynner å gå tilbake. Vi stoper for å drikke en … Coca.Cola! Det er første gang i flere år. Men det smaker godt nå. Vi ser en dansk seilbåt i havnen. Og i morges så vi en fransk seilbåt men på land. Noen seiler er modige. Vi er hjemme kl 17.30, godt trøtte. Det er godt med en dusj.


Ponta Delgada au loin
Bak: Ponta Delgada

         

Trottoir
Fortau

4.09.2010

Samedi 4 septembre
Mal fichue toute la journée. Je vais au marché avec Jens mais ce n’est pas la grande forme. Reviens et me couche. Jens en profite pour travailler. C’est dommage, il fait un temps splendide. Jens va se baigner à la baignade en fin d’après-midi.

Nous sortons vers 20 h, ça va un peu mieux. Dinons très léger sur la promenade qui borde la mer, une soupe et un croque-monsieur. Beaucoup de monde qui se promène ou prend un verre. Vers 22 h nous voyons un mouvement de foule. On suit. Et nous arrivons à une scène ou 3 musiciens vont juste commencer à jouer. Nous avons de la chance de trouver deux places assises. Les musiciens sont Canadiens, deux hommes d’une cinquantaine d’années et une jeune femme d’à peu près 30 ans. Ils jouent des classiques des années 70 en s’accompagnant de guitares.. La femme chante très, très bien. C’est très agréable. Ils jouent jusqu’à 23 h 30. Puis nous rentrons nous coucher.


Lørdag 4. september

Føler meg dårlig i dag. Jeg går med Jens til torget men er ikke i form. Når vi kommer hjem går jeg rett til køys. Jens arbeider hjemme. Litt synd fordi været er fantastisk. Jens går for å svømme i 5-tiden.

Vi går ut i 8-tiden, det går litt bedre. Vi spiser lett, en suppe og et smørbrød, på promenaden langt sjøen. Masse folk som spaserer eller tar en drink. Ca kl 22.00 ser vi en folkebevegelse. Vi blir med. Vi kommer til en scene hvor 3 musikker gjør seg klare for å splille. Vi er heldige og får to stoler. Musikkere er fra Kanada, to menn i femti årene og en ung dame i tretti årene. De synger gamle klassiker fra 70 årene og spliller guitar. Kvinnen er veldig flink. Vi koser oss. De synger til kl 22.30 og så går vi hjem.

3.09.2010

Vendredi 3 septembre
Forte pluie ce matin, tôt. Puis soleil et chaud. Le temps change très vite ici. Jens va acheter du pain frais et des fruits tous les matins a une toute petite boutique juste au coin. Il fait une salade de fruits pour le petit-déjeuner: orange (elles sont moches a voir mais très juteuses), ananas, melon, bananes (petites et un peu moches aussi mais très sucrées). Nous prenons le petit-déjeuner sur la terrasse. Puis Jens part travailler.

Ce matin je suis allée a une école privée très près d’ici. La secrétaire ne parlait ni français ni anglais. J’ai réussi à me faire comprendre avec un mélange d’espagnol et de portugais et, oui, on peut prendre des cours de portugais là. Elle n’était pas sure du prix et il faut que j’y retourne demain. Visite d’un jardin botanique vers l’Université. Pas de fleurs, mais une collection d’arbres de partout, Amériques, Asie, Australie … Je n’ai jamais vu d’arbres si grands. Puis courses au supermarché. J’ai acheté des filets de poisson qui avaient une bonne tête. Revenue à la maison, la « muchacha » était là et je lui ai montré mon poisson et une poële. Oui, ça se fait à la poële. Il s’appelle « peixe porco », mon poisson mais je ne le trouve pas dans le dictionnaire. On verra.

Lunch, journal, j’en comprend à peu près la moitié, et sudoku. Ça au moins c’est international et on n’a pas besoin de parler la langue du pays pour les faire.

Et re-promenade dans un autre jardin botanique. Là encore surtout des arbres. Incroyable, tout pousse ici. C’est chaud et humide. En parlant d’humide : le linge n’en finit pas de sécher ici. Et le sucre et le sel ne restent pas en poudre mais forment des grumeaux. Et un détail rigolo en ville : les rues sont si étroites que les automobilistes replient leur rétroviseur quand ils stationnent leur voiture. Presque toutes les rues sont à sens unique et les trottoirs sont pavés de pierres noires et blanches qui forment des motifs. Chaque rue a son motif.



Fredag 3. september
Sterk regn tidlig i morges så sol og varmt igjen. Været skifter veldig fort her. Jens kjøper fresk brød og frukt hver morgen i en liten butikk rett på hjørnet. Han lager en fruktsalad med appelsiner (de ser ikke ut men er saftige), melon, ananas og bananer, de og er ikke flotte å se på men er søtte. Vi spiser frokost på terassen. Og Jens går til Universitetet.

Jeg går til en privat skole for å spøre om det er mulig å lære portugisisk. Ja, det er det men frøken jeg snakket med (på en blanding av spansk og portugisisk) vet ikke prisen så jeg må komme tilobake i morgen. Jeg besøker en botanisk hage. Det er ikke så mange blomster, mest trær fra hele verden. Jeg har aldri sett så store trær. Så handler jeg i en supermarket. Jeg kjøper fiskefile uten å vite hva det er for en fisk. Tilbake til huset, hushjelperen er her og jeg ”spør” henne om denne fisken skal stekes i stekepannen: jeg tar fisken i en hånd og stekepannen i den andre og ser ut som et spøsmålstegn. Hun forstår og sier:”sim” som betyr ja. Fisken heter ”peixe porco” men jeg finner ikke den i ordboken. Vi får se.

Lunsj, avis som jeg forstår 50 % av og sudoku. Sudoku er internasjonal, man trenger ikke å snakke språket for å løse den.

En tur til, til en ny botanisk hage. Det samme, mest trær. Alt gror her, det er mild hele året og fuktig. Det er så fuktig at selv om det er varmt, tørker ikke klærne. De tar 2 døgn for å tørke. Salt og sukker blir fort klumper.

En detalje i byen: gatene er så smale at alle, når de parkerer bilene sine, bretter inn speilet. Nesten alle gater er enveis.

Fortauene er lagd av svarte og hvite stein som lager mønster og hver gate har sin egen mønster.


Un grand arbre
Et stort tre



Un trottoir
Et fortau

Wednesday, September 1, 2010

1.09.2010

Mercredi 1 er septembre 2010.
Jens part a l’Universite a 9 h 30. Je vais acheter un parapluie, des cartes postales et le journal. J’achete le parapluie dans un petite boutique qui a de TOUT! De la vaisselle, des jouets, des articles de toilette, des valises, du fil et des aiguilles, beaucoup de ”pynt”, des Jesus, des Maries, tout cela dans une petite boutique. Il y a des articles partout, sur des etageres et accroches au plafond. Je trouve un parapluie, le vendeur l’essaye et s’apercoit qu’il ne marche pas, il ne reste pas ouvert. Il m’en trouve un autre.

C’est encore beaucoup des petites boutiques ici. Pres de la maison ou nous habitons il y a une boutique de nourriture d’a peu pres 40 metres carres. Jens va y acheter du pain le matin et des fruits pour faire une salade de fruits.

Puis Jens m’appelle pour me dire de venir a l’Universite. On doit voir les possibilites d’un cours de Portugais pour moi. Je repars donc, tout cela a pieds. 20 mn pour aller a l’Universite. Ruben, le contact de Jens ici vient avec nous au department de langues vivantes. La secretaire de ce department ne parle pas anglais. Heureusement qu’on a Ruben avec nous. Les seuls cours sont payants et chers. On va voir. Puis nous allons dejeuner a un petit restaurant, Ruben, Jens et moi. Restaurant neuf, impeccable, bon et pas cher. Ruben veut nous emmener a une petite ile ou on peut se baigner dans le cratere d’un volcan entoure par la mer. Son frère Carlos vient aussi. Nous voila donc partis tous les 4: Ruben (33 ans), Carlos (28 ans) Jens et moi. C’est la premiere fois qu’on sort de la ville. Campagne verte, tres divisee par des grands murs de pierres, des vaches. La route est bordee d’hortensias roses ou bleus. C’est tres joli mais l’hortensia est un ”immigre” et etouffe les plantes locales. Montagnes raides et boisees. On peut croire qu’il fait froid: montagnes sombres, couvertes de forets, il fait gris, c’est tres vert mais en fait il fait chaud. Un peu plus loin on voit une plante a tres grandes fleurs jaunes. C’est magnifique: une grande plante (1,50-2 m) avec des fleurs jaunes et oranges de 40 cm de long. Mais elle est partout et elle aussi est indesiree, elle etouffe tout. Elle s’appelle ”Hedychium gardnerarum”, j’ai achete un livre sur les fleurs des Azores. On arrive apres une demie-heure de route a Vila Franca, un port. C’est l’ancienne capitale des Azores mais elle a ete detruite en 1500 qq chose par un tremblement de terre et c’est Ponta Delgada qui est maintenant la capitale. Le bateau qui va a l’ile est un bateau ouvert, un genre de grande barque. Nous sommes 20 a peu pres. Ca souffle et il y a des vagues. Mais ce n’est pas loin, 1 km peut-etre. On est bien secoue et asperge pendant la traversee. On s’abrite comme on peut derriere les serviettes de bain. Pour descendre le bateau accoste a un tout petit ponton et est bien ballote par les vagues.

Des grands rochers noirs, en rond et au milieu un bassin d’eau de mer, calme. Ce bassin communique avec la mer par une ouverture a l’abri du vent, sous le vent comme on dit. Pas de plage, des rochers volcaniques qui font mal aux pieds. Un petit escalier. Et ici l’eau est tres salée, on flotte tres bien. On est a peu pres 50 personnes sur l’ile et l’acces est limite a 200 personnes par jour. Heureusement qu’il fait gris, sinon on aurait ete brule par le soleil. On reste jusqu’au dernier bateau a 18 h. Et en repartant le capitaine fait le tour de l’ile. C’est rare, Ruben ne l’a jamais fait avant. Impressionnant.

Puis Ruben propose qu’on continue la ballade vers Furnas, un endroit ou la terre fume! On repart. Encore impressionnant: de grandes colonnes de fume sortent de terre, des sources bouillonnent et ca sent le soufre. Les gens dans le temps pensaient que c’etait le diable qui faisait tout ca. C’est vrai que ca n’a pas l’air catholique. Et a un endroit on s’est re-baigne dans de l’eau chaude et brune. L’eau contient beaucoup de fer et est toute maron. Quel drole de pays. Puis nous sommes alles diner dans un autre port a un restaurant de poissons. Rentres a Ponta Delgada a minuit, bien fatigues.


Onsdag 3. september

Jens går til Universitetet kl. 9.30. Jeg går for å kjøpe en paraply i en liten butikk som har ALT: leker, glass og fat, gryter, kufferter, nål og sytråd, Jesus og Marie … Selgeren finner en paraply til meg, prøver den og ser at den ikke virker. Han finner en ny.

Det finnes mange små butikker her. Jens kjøper fersk brød og frukt hver morgen i en butikk (ca 40 kvm) som ligger 50 m fra hvor vi bor.

Så ringer Jens til meg. Jeg må gå til Universitetet for å undersøke mulighet for å lære portugisisk. Ruben, hans kolleger, blir med oss. Og det er bra: sektetæren i språkavdeling snakker bare portugisisk. Det finnes klasser men dyre. Vi får se.

Vi går med Ruben for å spise lunsj på en liten restaurant, ny, moderne, god og billig. Ruben har planlagt å ta oss på tur. Vi skal til en volkanisk øy hvor vi kan svømme i et krater. Hans bror, Carlos, blir med. Så nå er vi 4: Ruben (33 år), Carlos (28 år), Jens og meg. Ruben kjører. Det er første gang at vi kjører utenfor byen. Landskapet et grønne fjell, høye murer mellom markene. Mange blomster. På begge sider av veien er det hortensiaer, rosa og blå. Det er flott men hortensiaen er en innvandrer og kveler de lokale planter. Litt lengre fra byen ser vi en veldig flott plante, 1,5-2 m, med enorme blomster på 40 cm, gule og oransje. Denne planten er også uønsket og den har allerede spredt seg overalt. Den heter ”Hedychium gardnerarum”. Jeg vet fordi jeg har kjøpt en bok om Azorenes planter.

Vi kommer etter en halvtime til en havn, Villa Franca. Det var hovedstad før men ble ødelagt i 1500 noe og Ponta Delgada ble hovedstad. Båten vi tar til øyen er en åpen båt, vi er ca 20 personer om bord. Det blåser og vi er godt ristet og våt. Vi prøver å dekke oss med badehåndkle. Alle leer. Det er ikke langt til øyen, kanskje 1 km. Båten kommer til øyen og vi må av mens den går opp og ned.

Merkelig landskap. Store svarte stein som står i ring og i midten en naturlig basseng av sjøvann. Den kommuniserer med havet med en liten åpning. Ute er sjøen urolig men inn er det helt rolig. Vi er ca 50 personer på øyen. Det er en grense på 200 personer samtidig.

Ingen strand, bare volkaniske stiener som er veldig skarpe. En liten trapp for å gå ned i vannet. Det er bra at været er litt overskyet ellers hadde vi blitt brent. Vi bader og blir her til siste båten, kl 18.00. Kaptainen kjører rundt øyen, vi blir litt våte igjen, Ruben sier at det er veldig sjeldent at han gjør det. Det er første gang for ham, Ruben.

Så fortsetter vi turen til Furnas, en plass hvor jorden røyker og hvor det finnes varmtvann kilder. Merkelig igjen. Det bobler, det røyker og det lukter svovel. Før i tiden trodde folk at det var djevelen som lagde alt det der. Jeg kan forstå dem.

Vi kjører videre og bader igjen, denne gangen i en varm elv som er helt brun. Den er full av jern. Rart land.

Vi kjører til en havn, spiser fisk i en restaurant og kjører tilbake til Ponta Delgada som vi ankommer kl 12 om natten, godt trøtt.


Le cratère
Krateret