Tuesday, September 7, 2010

Mardi/tirsdag 7.09.2010

Lundi matin, en sortant pour aller acheter du pain à 8 h, Jens voit une feuille de papier chiffonnée et sale par terre, juste devant notre porte, avec la photo d’un vélo. Il la ramasse et la rapporte. C’est une réclame pour un hypermarché qui a une offre du 7 au 19 septembre: des vélos à 60 €. On va voir ça, on avait pensé louer des vélos mais c’est trop cher.

Ce matin je vais donc voir. Cet hypermarché se trouve dans un grand centre commercial à 10 mn à pied d’ici. Je ne l’avais pas encore découvert. Le vélo est assez primitif, sans garde-boue, sans lumière, sans sonnette mais pour ce prix là on ne peut pas demander plus. Il a 18 vitesses. Je reviendrai avec Jens.

J’en profite pour faire les courses, nous avons Ruben à diner ce soir. Ce sera poulet-ratatouille.

Je suis allée aussi à l'école. La secrétaire me dit de revenir à 14 h pour voir le professeur. J'y retourne à 14 h: non, la professeure n'a pas pu venir. Revenez demain à 10 h.

Puis après déjeuner je prépare une expédition : je vais prendre le bus pour aller à la baignade que nous avons vue dimanche. C’est trop loin à pied. La ville a un système de minibus très bon marché. Je vais donc à l’arrêt et attend. Le bus arrive et nous partons. C’est 30 centimes et on peut faire 3 fois le tour de la ville si on veut. Ces minibus ont l’air neuf de l’extérieur mais à l’intérieur on voit qu’ils ont déjà une longue carrière derrière eux. L’air conditionné ou l’aération ne marche pas, il fait au moins 35 degrés, la suspension grince, le chauffeur pompe l’accélérateur tant qu’il peut … Enfin on roule. Je descends où il faut mais c’est encore très loin jusqu’à la baignade donc je reviens à pied. Il est déjà 15 h 30.
Mon portable sonne: c'est la secrétaire de l'école: pas à 10 h demain, mais à 15 h. Grrrr ...
Je m’arrête a notre baignade et envoie un sms à Jens que je l’attends. Je n’ai pas le temps de rentrer et repartir. Je me baigne et prend le soleil. Heureusement qu’on était déjà bronzé avant d’arriver sinon on aurait du utiliser plein de crème solaire. La baignade, une grande plateforme en ciment d’où descendent des escaliers dans la mer, est très populaire. Tout le monde se baigne, jeunes, vieux, gros, maigres. Les enfants passent des heures à sauter, plonger, nager. Tout le monde est très bruni, brun foncé. Et des maitres nageurs surveillent le tout. Jens me rejoint et nous nous baignons ensemble.

Puis diner avec Ruben. Il est très sympa. Il avait une très bonne place à Siemens mais a voulu revenir sur l’ile et apprécie la liberté universitaire. Il a beaucoup voyagé et est même allé en Norvège … en décembre. Le soleil lui manquait. Jens dit qu’il fait un très bon travail ici. Il habite dans un petit village au nord de l’ile, à 15 km d’ici. Mais ses parents habitent à 50 m de chez nous.

Soirée très agréable.



Mandags morgen, da Jens gikk for å kjøpe brød så han, rett foran døren vår, et blad, skittent og halv brettet, med et bilde av en sykkel. Han tok det opp. Det var en reklame for et supermarked som hadde et tilbud, mellom den 7. og den 19. september, på sykler: 60 €. Vi får se. Vi hadde tenkt å leie sykler men det er for dyrt.
I morges gikk jeg for å se sykklene. Dette superrmarked er stort og ligger i en handlesenter, 10 mn fra huset vårt. Jeg hadde aldrig vært der. Sykkelen er kanske primitiv, uten skerm, uten lys, uten noen ting. Men for denne prisen, kan vi ikke vente på mer. Den har 18 gir. Jeg skal komme tilbake med Jens.

Jeg handler her, vi har Ruben til middag i kveld. Det blir kylling og ratatouille.
Jeg går til skolen. Sekretæren sier at jeg må komme kl 14.00 for å snakke med læreren. Jeg går kl 14, men nei, læreren kunne ikke komme, hun ber meg komme i morgen kl 10.00.

Etter lunsj, gjør jeg meg klar til en ekspedisjon: jeg skal ta bussen for første gang. Jeg skal til badeplassen som vi så på søndag. Det er for langt å gå der.

Byen har et system med minibusser. De er veldig billige og man kan reise 3 ganger gjennom byen hvis man ønsker det. Jeg går der, venter og bussen kommer. De ser fine ut fra utsiden, men inni ser man at de ikke er så nye likevel. Air conditionning eller ventilasjon virker ikke, det er minst 35 grader der inne, hele bilen rister og knirker, sjåføren pumper på gaspedalen for å få litt fart … Men vi beveger oss. Jeg går av hvor jeg skal.

Min mobil ringer: det er sekretæren fra skolen: nei, ikke kl 10.00 i morgen men kl. 15.00. Grrrr ...

Det er langt igjen til badeplasse og kl er 15.30. Jeg går tilbake og stopper på vår vanlige badeplass. Jeg sender  en sms til Jens: jeg venter på ham der. Jeg har ikke tid til å gå hjem og tilbake. Jeg svømmer og soler meg. Det var bra at vi ikke var helt hvite da vi kom. Da måtte vi ha brukt masse solkrem. Badeplassen, en stor sement platform med trapper ned til sjøen, er veldig populær. Unge, gamle, tynne, tykke folk bader. Barna hopper, bader, leker i vannet i timesvis. Alle er veldig brune. Badevakter passer på. Jens kommer og vi bader sammen.

Så middag hjemme med Ruben. Han er veldig sympatisk. Han hadde en god jobb hos Siemens men han hadde lyst til å komme tilbake til øyen og han liker friheten som universitetet gir. Han har reist mye og har vært til og med i Norge … i desember. Han savnet solen. Jens sier at han gjør en god jobb her. Han bor i en liten landsby nord på øyen, 15 km herfra. Men hans foreldre bor 50 m fra vårt hus.

Koselig kveld.





Casa Vitoriana, la grande maison
Casa Vitoriana, det store huset.




Minibus


Trottoir
Fortau

1 comment:

  1. Hej Jeanette

    Vi blev helt urolige fordi du ikke postede noget i tirsdags, men nu er alt godt igen.

    Jeg skal hilse mange gange fra Kirsten.

    Gad vide hvor mange forskellige fortovsmønstre du kan finde?

    Kærlig hilsen

    Peter

    ReplyDelete