Tuesday, September 21, 2010

Mardi/tirsdag 21.09.2010

Je vais essayer d’acheter les billets de ferry pour Santa Maria. Ce n’est pas à la compagnie maritime. Il faut aller à un hôtel en ville parce que c’est une offre voyage et hôtel. C’est loin, j’y vais et là on me dit qu’il faut les passeports! Donc j’y suis allée pour rien. Nous pensions aller mercredi de la semaine prochaine mais le service du mercredi s’arrête cette semaine. Ensuite il n’y a que le bateau qui part le vendredi soir et revient le dimanche soir. OK. Il faut donc que je revienne demain avec les passeports et nous allons prendre les billets pour ce week-end. Nous emmenons nos vélos.
Santa Maria est une autre ile de l’archipel, à une cinquantaine de km au sud-est. La traversée dure 2 h 15. J’espère que la mer sera calme.
Cours de portugais. Je demande à la prof pourquoi il y a un cap ici qui s’appelle Cabo de Bretanha (Bretagne). Elle me dit que ce sont des émigrants bretons qui s’étaient installés là il y a très longtemps. Et une légende raconte que le plus jeune fils de Louis XVI serait venu se réfugier là après la mort de son père. Une famille est persuadée qu’ils sont descendants des rois de France …
Diner avec Ruben et son frère Sergio. Très bonne soirée jusqu’à minuit, dehors, à la bougie. Dans le jardin ici Jens a repéré qq tomates oubliées. Margarida lui a dit qu’il pouvait les prendre. Donc l’entée ce soir était salade de tomates du jardin. Elles sont bien meilleures que celles qu’on achète. Puis poireaux roulés au jambon, fromage et Ruben avait apporté le dessert, un pouding à l’orange, très bon. Ils font beaucoup de « pouding » aux fruits ici, orange, ananas, fruit de la passion.

Tirsdag 21. september

Jeg skal kjøpe billettene til fergen til Santa Maria i dag. Vi kan ikke kjøpe dem på rederiet fordi det er et reise tilbud med hotel, man må gå til et hotel i byen. Jeg går der, og det er langt, og damen sier at vi trenger pass! Jeg kom for ingenting. Vi hadde tenkt å reise fra onsdag til fredag neste uke men denne reisen stopper i morgen Etter det er det bare båt fra fredag til søndag. Jeg skal komme tilbake i morgen med pass og vi skal reise fredag. Vi tar syklene med.
Santa Maria er en anden øy i gruppen, ca 50 km sørøst for Sao Miguel. Reisen tar 2 t og 15 minuter. Håper at sjøen blir rolig.
Portugisisk kurs. Jeg spør lærerinnen hvorfor det er et ness her som heter cabo de Bretanha (Bretagne). Hun sier at de første som innvandret der var fra Bretagne i Frankrike. Og hun forteller meg at det er et rykte at den yngste sønn av Louis XVI rømte fra Frankrike etter at hans far var død og komm hit. En familie der tror fremdeles at de er har blått blod i årenene.
Middag med Ruben og hans bror Sergio. Koselig kveld ute til midnatt, med stearinlys. Jens hadde sett noen tomater her i hagen som ikke ble høstet. Margarida sa at han kunne ta dem. Så i kveld ble første rett en salat av tomater fra hagen. De var veldig gode, mye bedre enn dem som vi kjøper. Så purre med skinke, ost og en dessert som Ruben kom med, en appelsinpudding. De lager mange ”puddinger” her med frukt, appelsin, ananas, pasjonsfrukt.


Sergio, Ruben


La belle plante envahissante, fleur 30-40 cm
Den flotte men agresiv plante, blomster 30-40 cm


Trottoir
Fortau

Monday, September 20, 2010

Lundi/mandag 20.09.2010

Courses ce matin au grand hypermarché. Nous avons Ruben et son frère demain soir et cette fois ce sera poireaux roulés au jambon. Ce n’est pas le même frère que celui qui était venu en voiture avec nous le premier mercredi. J’achète tout et en grande quantité, assez pour deux repas (poireaux, jambon, crème, fromage plus du poisson pour ce soir plus de la salade) pour 15 €. Les salaires ne doivent pas être bien élevés ici.
Ai la visite d’un petit lézard sur la terrasse.
Après déjeuner, ballade en vélo. Je vais à Fajã de Baixo. La prof de portugais m’a dit qu’il y a des serres d’ananas dans ce village. Une jeune fille me fait visiter, m’explique la culture. Elle est très sympathique on « communique » bien avec son peu d’anglais et mon peu de portugais. Ils ont aussi des poulets, des œufs et du miel. J’achète un ananas et un pot de miel.
Quand Jens rentre on va se baigner. Peu de monde. Il fait de plus en plus gris. On s’arrête acheter des posters des poissons des Azores. Et sur le chemin du retour il se met à tomber des cordes. C’est la première fois qu’il pleut vraiment. On a un parapluie pour nous deux. On arrive trempé à la maison. On se change et je mets des chaussettes pour la première fois ici. Diner à l’intérieur, dans la cuisine. Ce n’est pas très « koselig » (agréable, bien, confortable). On mange le poisson que j’ai acheté ce matin, du congre. Jens n’aime pas beaucoup, moi si. J’ai le projet de regarder les nouvelles des Azores à la télévision mais on oublie l’heure chaque jour. Dans l’entrée de la grande maison il y a une sorte de bibliothèque, je pense composée de livres oubliés par les clients précédents. Je m’y fournis. Il y avait même un livre en français, « Noël aux quatre vents », un vieux feuilleton de France-Inter!

Mandag 20. september

Handletur i morges til hypermarkedet. Jeg kjøper alt jeg trenger for å lage purre med skinke til Ruben og hans bror. De kommer til middag i morgen. Det er ikke samme bror som var med oss på bilturen den første onsadg.  Jeg kjøper purre, skinke, rømme, ost plus fisk til middag i dag plus salat, og jeg regner med at jeg har nok purre til to middager. Jeg betaler 15 € (120 kr). Lønningerne må være ganske lave her.
Får besøk av en liten firfisle på terassen.
Etter lunsj sykkeltur. Jeg sykler til Fajã de Baxo. Lærerinnen fortalte meg at de har drivhus med ananas der. Jeg fant dem og en snill ung dame viser meg rundt. Vi ”kommuniserer” godt med hennes fattige engelsk og min enda mer fattige portugisisk. De har ogaså kyllinger og honning. Jeg kjøper en ananas og et glass honning.
Når Jens kommer hjem går vi for å bade. Nesten ingen bader. Det blir mørkere og mørkere. På vei hjem kjøper vi plakater med de forskjellige fisk fra Azorerne. Og så begynner det å regne, å pøse ned. Vi har en paraply for to. Vi ble helt våte. Vi skifter og jeg tar på meg sokker, første gang siden vi er her. Det regner mye og lenge. Vi spiser inne på kjøkkenet. Det er ikke veldig koselig. Vi spiser fisken jeg har kjøpt i morges, en ”congro”. Jens liker det ikke så godt. Jeg synes at den er god, jeg.
Jeg har en prosjekt: se nyhetene fra Azorerne på fjernsyn. Men hver dag glemmer vi tiden. I gangen til det store hus finnes det et lite bibliotek, det er sikkert bøker som gjestene ikke tok med seg hjem. Jeg  bruker det. Det var til og med en fransk bok som var lest på fransk radio for mer enn 30 år siden!


Le lézard
Firfisle.


La serre des ananas
Drivhus med ananas


Un jeune ananas
En ung ananas


Il pleut
Det regner


Trottoir
Fortau


Sunday, September 19, 2010

Dimanche/søndag 19.09.2010


Très beau ciel bleu ce matin mais gris plus tard. Même quand il fait gris il fait doux, 20-22 degrés.
Jens travaille un peu ce matin et je « travaille » aussi : blog, classer les photos et chercher à identifier les fleurs photographiées. Je ne trouve pas une fleur, pourtant très spéciale. Elle est de deux couleurs, rose et jaune. Elle pousse partout ici comme une mauvaise herbe. Je l’ai mise sur le blog hier, quelqu’un va peut-être la reconnaitre.
Nous avons la visite des chats de Margarida, la propriétaire.
Jens veut réparer son vélo, la pédale a du jeu. Il contacte Ruben qui emprunte des outils à son père et vient ici avec. 
Tour en vélo après le déjeuner, vers l’ouest cette fois, vers l’aéroport. Nous faisons le tour de l’aéroport. Il est important, la piste est longue et peut recevoir des gros avions intercontinentaux. Beaucoup d’avions moyens aussi qui assurent le trafic vers les autres iles de l’archipel. Nous traversons un petit village, une partie pauvre et vieille et une autre partie plus moderne. On voit encore ici des vieilles dames en noir, aux dents en mauvais état et qui paraissent plus que leur âge. Mais cela change. On en verra de moins en moins.
Margarida nous offre un melon de Santa Maria. Elle et son mari sont allés deux jours là-bas. Elle nous recommande le voyage.
Nous dinons puis ressortons boire un café en ville. C’est dangereux pour la ligne : ils ont de bons petits gâteaux aussi. La ville est bien éclairée la nuit et c’est agréable de se promener tard.

Søndag 19. september

Blå himmel tidlig men litt grått etterpå. Men selv når det er grått er det mildt, 20-22 grader.
Jens jobber litt og jeg også, blogg, bilder og finne navn på blomster. Det er en plante som jeg ikke finner. Den er spesiell, har blomster med to farger, rosa og gul. Jeg viste den i bloggen i går, kanskje noen kjenner den. Den vokser som ugrass her. Vi får besøk av Margaridas katter.
Jens vil ordne sykkelen sin, pedalen er litt løs. Han tar kontakt med Ruben som låner verktøy av faren og Ruben kommer hit med dem.
Sykkeltur etter lunsj, denne gangen mot vest, mot flyplassen. Vi sykler rundt flyplassen. Den er stor og kan ta imot store fly fra USA og Kanada. Mange mindre fly også som reiser til de andre øyene. Vi sykler gjennom en landsby. Den har to deler, en gammel og fattig del og en moderne del. Vi ser enda gamle damer i svart her, med tennene i dårlig stand og som ser eldre enn de er. Men det forandrer seg og de blir færre og færre.
Vi får en melon fra Santa Maria av Margarida. Hun og hennes mann har vært der i to dager. Hun anbefaler turen.
Vi spiser middag, så går vi i byen for å drikke kaffe. Det er farlig for vekten fordi de har mange gode små kaker også. Byen er opplyst og det er behagelig å gå tur sent.



Jens et le chat
Jens og katten


L'aéroport
Flyplassen


Ponta Delgada


Trottoir du dimanche
Søndags fortau

Saturday, September 18, 2010

Samedi/lørdag 18.09.2010

Temps gris ce matin et même un peu de pluie. Puis beau temps l’après-midi.
Courses chacun de notre coté. Déjeuner à la maison puis tour en vélo. Nous allons vers l’est jusqu’à Lagoa, une petite ville sur la côte à 10 km d’ici. Nous nous arrêtons à la deuxième baignade. Les deux maitres nageurs n’ont pas grand-chose à faire : nous sommes les deux seuls baigneurs. C’est sans doute l’heure du déjeuner (il est deux heures) et il fait un peu gris. Il y a une piste cyclable toute neuve jusqu’à São Roque et après il faut aller sur la route. Comme certains conduisent assez vite, on était un peu réticent. Mais cette petite route est peu fréquentée et cela s’est très bien passé. Les gens pressés prennent la grande route rapide. Nous avons longé la côte, traversé São Roque, belles maisons de vacances, beaux jardins. A Lagoa c’est plus pauvre. Petites maisons, terrains abandonnés, moins soigné. Petit port. Mais la houle est si importante qu’il n’y a pas de quai. Les pêcheurs montent leurs bateaux à terre. Donc les bateaux ne peuvent pas être grands. Nous passons devant une baignade où un concours de saut dans l'eau se déroule. C’est bon enfant, les "sauteurs" sont déguisés, deux sautent ensemble etc … Beaucoup de monde et un commentateur enthousiaste.  Joli centre ville, ancien, belle église. Retour, baignade de nouveau à notre deuxième baignade, il y a un peu plus de monde maintenant. Et restaurant. Nous dinons de bonne heure et le restaurant est presque vide. Mais vers 8 h les clients arrivent et la salle et la terrasse sont bientôt pleines. Nous sommes sur la terrasse avec une vue splendide. Jens prend du calamar et moi de la pieuvre. Ma pieuvre est meilleure que le calamar de Jens. Nous occupons une table de six et le serveur nous demande si une dame peut s’assoir à la même table que nous. Bien sûr. Et cette dame, dans nos âges, nous entend parler français. Elle-même est portugaise du Portugal, pas des Azores et parle bien français, elle a étudié en Belgique. Elle est seule, en voyage d’affaires. Elle ne mange que des fruits de mer. Elle nous explique ce que c’est, comment ça s’appelle. Elle trouve la vie moins chère ici qu’au Portugal. Elle aime beaucoup les Azores. De nombreux Portugais adultes (adultes bien mûrs!) parlent français. Avant c’était la première langue étrangère enseignée. Maintenant c’est bien sûr l’anglais.
Nous rentrons en vélo, dans l’obscurité, sans lumières mais la piste cyclable est éclairée tout le long.

Lørdag 18. september

Litt overskuet i morges, vi får til og med litt regn. Så blir det fint vær om ettermiddag.
Vi handler hver for seg, spiser lunsj hjemme og sykler en tur. Vi sykler mot øst, langst kysten til en liten by som heter Lagoa. Vi stopper på vår andre badeplass. De to badevakter har ikke mye å gjøre: vi er de to eneste som bader. Kl er to og kanskje er folk hjemme for å spise middag, og i tillegg er været litt grått. Til São Roque er det en fin og ny sykkelsti men etter det må vi sykle på en smal bilvei. Vi var litt skeptiske til det når vi ser hvordan noen kjører. Men det går fint, de som kjører fort bruker en ny og fast vei. Vi følger kysten og sykler gjennon São Roque, flotte store sommerhus, fine hager. Lagoa er fattigere. Små hus, mer boss. Byen har en liten havn men dønningerne er så store at båtene ikke kan ligge til kai. Det er bare en liten kai. Fiskere drar opp båtene deres på land. Dvs at båtene ikke er store. Vi sykler forbi en badeplass hvor vi ser en konkurranse: folk hopper i vannet på en humoristisk måte, noen to og to, noen kledt ut … Det ser ut som det er populært, det er til og med en mann som kommenterer det hele med en mikrofon. Sentrum av byen er fin, gamle fine hus, kirke. Vi sykler tilbake, bader en gang til på badeplass nr. 2 og går på restaurant. Det er tidlig, ca kl 7, og restauranten er nesten tom. Men folk begynner å komme i 8-tiden og snart er spisesalen og terassen fulle. Jens tar en kalamar og jeg tar blekksprut. Min blekksprut er bedre enn Jens’ kalamar. Vi er på terassen, og sitter ved et bord for seks personer. Kelneren spør om en dame kan sitte med oss. Selvfølgelig. Damen hører at vi snakker fransk og begynner å snakke med oss. Hun snaker bra fransk fordi hun har studert i Belgia. Mange voksne folk i Portugal har lært fransk, det var første språk folk lærte før. Nå er det engelsk selvfølgelig.  Hun er fra Portugal ikke fra Azorerne. Hun spiser bare skaldyr, flere jeg aldrig har sett før. Hun forklarer hva de heter, hvordan man spiser dem. Hun er glad i Azorerne. Hun sier at alt er billigere her enn i Portugal.
Så sykler vi hjem, i mørket, uten lys men sykelstien er opplyst hele veien.


Le port de Lagoa
Lagoa havn


Les bateaux de pêche
Fiskebåtene


La baignade à Lagoa
Lagoa badeplass


Le concours de saut
Hoppekonkurransen

Comment s'appelle cette fleur (rose et jaune)?
Hva heter denne blomst (rosa og gul)?


Trottoir
Fortau



Friday, September 17, 2010

Vendredi/fredag 17.09.2010


Nous sommes allés voir une autre maison à louer. La nôtre est très bien mais chère. Mais l’autre était beaucoup moins bien et seulement un peu moins chère. Donc nous restons où nous sommes. Nous espérons que la propriétaire va baisser le prix puisque nous restons si longtemps.
Promenade dans le quartier de l’Université et grimpette jusqu’à une église qui domine la ville. Belle vue.
Jens rentre un peu plus tôt et nous avions pensé aller nous baigner à la deuxième baignade. Mais nous y renonçons. Nous allons à notre baignade habituelle. L’eau est à 22 degrés maintenant. Un bateau portant le pavillon français est dans le port. Je ne vois pas le nom, c’est trop loin. C’est drôle : un grand voilier danois et un navire français. Puis nous voyons l’arrivée du ferry de Santa Maria, une autre ile. Nous pensons le prendre. Il y a une offre très intéressante, ferry plus deux nuits d’hôtel là-bas. Je pense que nous irons le week-end prochain. Si on peut on emmènera nos vélos.
Puis diner léger en ville et café sur une terrasse. A coté de nous un groupe d’hommes français, assez jeunes, bronzés. Je vais leur demander le nom de leur bateau. Et ils me répondent, après une seconde de surprise : le Beautemps-Beaupré. Rentrée à la maison je Google ce nom et apprends que c’est un bateau qui fait des recherches océanographiques.

Fredag 17. september

Vi går for å se et annet hus til å leie. Våre er veldig fint men dyrt. Det andre vi ser er mye verre og bare litt billigere. Så vi blir her. Vi får håpe at vi får det litt billigere  siden vi blir her så lenge.
Tur i Universitetets område og så går jeg opp på et haug hvor det står en kirke som er høyeste punkt i byen. Flott utsikt.
Jens kommer hjem litt tidligere i dag og vi hadde tenkt å sykle til badeplassen nr to. Men vi gjør ikke det. Vi bader på vår vanlig badeplass. Vannet må være 22 grader nå.
Et skip med fransk flagg ligger i havnen. Jeg kan ikke se navnet, den er for langt vekk. Litt gøy: en stor dansk seilbåt og et fransk skip. Så ser vi fergen fra Santa Maria, en andre øy,  som ankommer. Vi har tenkt å ta den neste uke. De har et godt tilbud med ferge og to netter på øyen. Kanskje neste fredag. Hvis vi kan tar vi syklene med.
Lett middag i byen og kaffe på en terasse. Ved siden av oss sitter en gruppe franske menn, solbrent. Jeg går og spør dem navnet på skipet. De er litt overrasket men svarer gjerne. Skipet heter Beautemps-Beaupré. Når vi er kommet hjem, Googler jeg navnet og lærer at det er en skip som deltar i oceanografiske undersøkelser.



Beautemps-Beaupré


Arrivée du ferry de Santa Maria
Fergen fra Santa Maria ankommer


Jens


Trottoir
Fortau



Thursday, September 16, 2010

Jeudi/torsdag 16.09.2010

Grande ballade en vélo jusqu’à un village au nord-ouest, Arrifes. Comme l’autre village que nous avions vu dimanche, ce village touche maintenant Ponta Delgada par une longue rue. Et cette rue montait bien, bon exercice en vélo. Les femmes dans ce village étaient occupées à balayer leur trottoir. Certaines m’ont dit bonjour.
Cours de portugais. La prof est vraiment bonne. Elle improvise une dictée sur mesure pour moi qui est à la fois assez logique, pas trop difficile et drôle. Par ex : je rentre d’une promenade en vélo, j’ai mal au dos, aux jambes etc (parties du corps), puis je me fais à manger (fruits et légumes), le lendemain je vais au marché acheter une rose rouge, deux hortensias bleus … (nombre, plantes et couleurs). Puis je vais voir des amies. L’une a acheté une jupe, un pantalon … (vêtements).  L’autre va aller à Paris acheter du parfum pour sa belle soeur, du vernis pour sa mère … (famille). Cette prof est prof dans un lycée et en plus donne des cours. Elle a eu un étudiant canadien (d’Edmonton !) pendant deux ans et demi. Et maintenant il parle bien.
Une nouvelle : notre séjour va surement se prolonger. Nous devions partir début octobre mais nous allons rester jusqu’au début novembre.
Merci à Peter qui nous a donné le nom du voilier danois. C’est le Danmark.

Torsdag 16. september
Lang sykkeltur til en landsby nordvest for byen, Arrifes. Som landsbyen vi så på søndag, er denne landsbyen nesten en del av Ponta Delgada. Samme type lang og bratt gate. Det var god mosjon å sykle opp. Jeg så flere kvinner i landsbyen som kostet fortauet foran deres hus. Noen hilste på meg.
Kurs etterpå. Lærerinnen er veldig flink. Hun improviserer en diktat som passer akkurat for meg, og som er både nyttig, ganske logisk og gøy. For eks: jeg kommer hjem fra en sykkeltur, jeg har vondt i beina, ryggen … (deler av kroppen). Jeg lager mat (frukt og grønnsaker). Neste dag kjøper jeg en rød rose, to blå hortensia (planter, nummer og farger). Så besøker jeg venniner. En har kjøpt bukser, skørt … (klær). Den andre skal reise til Paris for å kjøpe parfymer til svigerinnen, neglelak til moren … (familie). Denne damen er lærer på videregående skole og gir kurs i tillegg. Hun har hatt en kanadisk student (fra Edmonton!) som har studert med henne i mer enn to år. Han snakker bra portugisisk nå.
En nyhet: vi skulle reise i begynnelse av oktober men det ser ut som vi blir her til begynnelse av november.
Takk til Peter som fant navnet på den danske gamle seilbåt: den heter Danmark.



Le port
Havnen


Volcans
Volkanoer


Ponta Delgada express


Amaryllis


Trottoir
Fortau


Wednesday, September 15, 2010

Mercredi/onsdag 15.09.2010

Jens devait aller voir des stations sismiques aujourd’hui avec Ruben. Comme Helge aussi travaille avec cela, il est invité et nous, les femmes aussi pour profiter de la ballade.
On part à deux voitures 4x4. Nous sommes donc sept: deux chauffeurs, Ruben, Jens, Helge,
Solveig et moi. Routes impressionnantes à flan de volcan, vue magnifique, cratères, lacs, forêts. Nous montons à 1000 m. Il souffle un vent fort et il fait froid. Le temps est brumeux là-haut. Sur la cote il fait doux, il n’y a pas de vent et le temps est clair. Nous voyons pratiquement toute l’ile de São Miguel et la mer des deux cotés, nord et sud. Beaucoup de fleurs. Les capucines, les amaryllis, les hortensias sont des fleurs sauvages ici.
Nous allons voir quatre stations.
Puis retour à Ponta Delgada vers 13 h.
Nous nous baignons. Pendant que nous sommes à la baignade un grand trois mats arrive dans le port. C'est un bateau danois.
Helge et Solveig nous invite à diner à leur hôtel. Bon diner, belle vue. Puis nous montons dans leur chambre au sixième étage. Encore meilleure vue sur la ville et la mer. Helge et Jens prennent le petit verre de l'adieu. Ils (pas Jens!) s'en vont demain de bonne heure.
Nous sommes tous les quatre très contents de cette semaine passée ensemble. Et nous garderons longtemps le souvenir de notre longue marche de dimanche et de notre meeting du parti socialiste.

Onsdag 15. september
Jens skulle besøke noen sismiske stasjoner i dag. Helge som jobber med det óg og vi, kvinnene fikk lov til å være med. Vi kjørte med to 4x4 biler. Vi var syv stykker: to sjåfører, Ruben, Jens, Helge, Solveig og meg. Spennende veier bygd på volkanoene, flott utsikt, krater, innsjø, skog. Vi kjører opp til 1000 meter. På toppen er det kalt, det blåser en sterk kald vind, og det er tåke. Nede er det mildt, vindstille og klart vær. Vi ser over hele øyen São Miguel og sjøen på begge sider, nord og sør. Mange blomster. Blomkarse, amaryllis og hortensia vokser vild her.
Vi ser fire stasjoner.
Vi er tilbake i Ponta Delgada kl 13.00. 
Mens vi bader i 5-tiden ser vi en stor, gammel seilbåt med tre master som ankommer. Vi tror først at det er Statsråd Lemkhul men når vi ser flagget ser vi at den er dansk. Vi kan ikke se navnet, det er for langt vekk.
Helge og Solveig inviterer oss til middag på deres hotel. God mat og flott utsikt. Etter middagen går vi opp til sjette etasje i deres rom. Enda bedre utsikt over byen og sjøen. Helge og Jens tar en liten avskedsdrink. De reiser i morgen tidlig.
Jeg tror at alle fire ble veldig fornøyde med denne uken sammen. Og vi skal huske lenge vår laaang tur på søndag og det politiske møte vi ble med.


Station sismique
Seismisk stajon

                               

                                                                    Un cratere
                                                                     Et krater


                           1000 m d'altiude
                               1000 moh



Ponta Delgada

Station et vaches
Stasjon og kuer



Helge, Ruben

                                     

Bateau danois
Dansk båt


Trottoir
Fortau

Tuesday, September 14, 2010

Mardi/tirsdag 14.09.2010


La prof de portugais me fait travailler! Dictée, verbes, couleurs, parties du corps humain. Et elle reste bien plus qu’une heure. A la fin je suis bien fatiguée. J’espère que ça va rentrer.
Helge et Solveig sont allés en excursion. Nous dinons ensemble quand ils rentrent.

Tirsdag 14. september

Lærerinnen tar jobben sin på alvor! Diktat, verber, farger, deler av kroppen. Hun er her mer
enn en time. Til slutt er jeg veldig trøtt. Jeg håper at jeg husker det etterpå.
Helge og Solveig har vært på tur i dag og. Vi spiste middag sammen når de  komm tilbake.



En plein travail
Vi jobber
                                      

Pas beaucoup de place pour les pietons
Ikke mye plass for de som går



Trottoir
Fortau

Monday, September 13, 2010

Lundi/mandag 13.09.2010

Journée calme.
Petit-déjeuner sur la terrasse, puis Jens part à 9 h 30. Blog, portugais, baignade, courses, déjeuner. En revenant de faire les courses, j’ai vu un minibus bloqué dans un coude d’une petite rue. C’est un endroit où il y un une barrière des deux cotés de la rue pour protéger les piétons. Et le bus était coincé entre les barrières. Je n’avais pas mon appareil photo. Dommage. Bien sûr il s’est tout de suite formé une longue queue de voitures et un ingénieux a dirigé la circulation vers une rue piétonne.
Les piétons ne sont pas à la noce ici. Les rues sont très étroites, bordées d’un trottoir très étroit ou inexistant. Les voitures sont stationnées sur le peu de trottoir qu’il y a. Mais les conducteurs respectent les passages cloutés, ils s’arrêtent systématiquement. Mais il y a des trottoirs un peu plus larges et décorés (cf. photos). Mais pas dans la partie nouvelle de la ville.
Promenade en vélo pour trouver … justement des trottoirs.
Baignade avec Jens vers 17 h 30. Nous voyons un immense bateau de croisière qui s’en va. Puis diner à la maison. Helge et Solveig allaient en excursion aujourd’hui. 

Mandag 13. september
Rolig dag idag.
Frokost på terassen, så går Jens kl 9.30, blogg, portugisik, svømmetur, kjøpe mat, lunsj. Da jeg kom tilbake fra butikken, så jeg en minibus som sto fast hvor en smal gate svinger 90 grader. Det er gjerder på begge sider av gaten for å beskyte de som går på fortauene. Bussen var blokert mellom de to gjerder. Selvfølgelig ble det med en gang en lang kø av biler bak. En mann fant løsningen: han omdirigerte trafikken til en gågate.
Folk som går må passe godt her. Ofte er gatene veldig smale, fortauet smal eller ingen fortau i det hele tatt. Bilene er parkert på fortauet. Men sjåførene er flinke til å stoppe ved fotgjengeroverganger. De stopper alltid. Det finnes også fortauer som er litt brdere og pyntet (cf bilder). Men ikke i den nye del av byen.
Sykkeltur for å finne … fortau.
Svømmetur med Jens i 5-tiden. Vi ser en stor cruise ship som forlater havnen. Så middag hjemme.
Helge og Solveig var på en organisert tur i dag.


Bougainvillier
Bougainvillea



MSC "Poesia"



Bye, bye



Trottoir
Fortau

Sunday, September 12, 2010

Dimanche/søndag 12.09.2010

Grande promenade aujourd’hui avec Helge et Solveig.

Partis à 10 h. Nous sortons de la ville vers le nord-est. Notre plan est d’aller à un petit village à 3 km Fajã de Baixo mais arrivés là on continue. Ce village est pratiquement une partie de la ville maintenant. On monte à Fajã de Cima, à peu près à 3 km. Le village est tout en longueur le long d’une rue étroite qui monte, monte. On en a plein les pattes. Heureusement sur la place un petit café a l’air bien accueillant. On prend 4 coca-cola. La patronne, une jeune femme, est très aimable et sa fille de 4 ans vient compter fièrement jusqu’à 10 en anglais. Ce café ne sert pas de nourriture mais la dame nous bricole des sandwiches au fromage très bons. Puis glaces et cafés. On est bien requinqué. Le tout pour 14 € pour quatre. Avec le peu d’anglais de la dame, un peu d’espagnol et un tout petit peu de portugais on comprend qu’il y a un parc un peu plus loin. La dame et un client discutent fort et longtemps : lui dit à 2 km elle dit à 4 km. On hésite, on est un peu fatigué. Pas de problème: le mari de la patronne va nous conduire. On monte dans son 4x4 et on s’en va. Il conduit à une vitesse! Il nous laisse à l’entrée du parc. Et on n’est pas les seuls: des dizaines de voitures arrivent, des centaines de personnes marchent, la police règle la circulation ... Nous arrivons en pleine fête du parti socialiste azoréen! Genre fête de l’Humanité. Je l’avais lu dans le journal mais je n’avais pas d’idée que c’était là. Et pour attirer la foule, le PS a annoncé barbecue et bière gratuits pour tous. C’est rigolo, fête très populaire et familiale. La queue pour le grill est longue mais les gens sont patients. De nombreux grills avec sardines et poulet. Il y a surement plusieurs milliers de personnes mais le parc est grand. Nous assistons à un spectacle de clown pour les enfants. Puis nous partons, nous avons une longue marche devant nous. La police a organisé un circuit, une route pour monter au parc et une route pour descendre. Nous descendons donc par une autre route, très agréable, à l’ombre, qui traverse un terrain militaire interdit normalement. Au point le plus haut on peut voir la mer au nord de l’ile. Nous arrivons à Ponta Delgada vers 4 h 30, bien fatigués et bien contents.



Søndag 12. september

Lang tur idag med Helge og Solveig.

Vi starter kl 10 og går mot norøst. Vår plan er å gå til Fajã de Baixo, en liten landsby 3 km herfra. Men da vi er der bestemmer vi oss for å fortsette. Landsbyen er tett på byen nå. Vi går opp til Fajã de Cima ca 3 km til. Landsbyen er lang, den følger en lang og smal gate som er ganske bratt. Vi begynner å bli trøtte. Heldigvis finner vi en kafé på plassen. Vi tar hver sin cola. Kaféen servere ikke mat men vertinnen har rundstykker og ost og lager mat til oss. Vi får is og kaffe, alt for 14 € for oss fire (28 kr per person). Datteren til damen, 4 år, kan telle på engelsk og er stolt av å vise det. Med en blanding av engelsk, spansk og portugisik, forteller damen at det er en flott park litt lengre oppe. Hun og en kunde argumenterer lenge: han sier at det er 2 km til parken og hun sier at det er 4 km. Vi tviler litt om vi skal gå der. Vi er litt trøtte. Ingen problem: mannen til damen skal kjøre oss. Vi sitter oss i hans 4x4 og så kjører vi. Han kjører med en fart! Det er skremmende. Vi kommer til parken, men vi er ikke alene. Mange biler, masse folk, politi som dirigerer trafikken … Vi er med i en stor samling av det sosialitiske parti på Azorerne. Jeg hadde lest om det i avisen, men jeg viste ikke at det var her. Og for å trekke folk har PS lovet gratis grill og øl til alle! ”Alle” er her med hele familien. Stor fest, populær og med god stemning. Køen foran grillen er lang men folk er tålmodige. Mange store griller med sardiner eller kylling. Det er sikkert flere tusen folk her men parken er stor og det er plass til alle. Vi ser et show for barna med en klovn og så begynner vi å gå ned. Vi har en lang vei å gå. Politiet dirigerer trafikken en vei for å komme opp og en annen vei for å komme ned. Vi bruker da ikke samme vei for å gå ned. Og denne veien er behagelig, i skyggen og går gjennom et militær område som er vanligvis stengt. På det høyeste punkt kan vi se sjøen på nordsiden av øyen. Vi ankommer Ponta Delgada ca kl 16.30, godt trøtte men veldig fornøyde med dagen.



PS party



Grill



Solveig, Helge, Jens


Le clown
Klovnen


La campagne
På landet


Trottoir du dimanche
Søndags fortau

Saturday, September 11, 2010

Samedi/lørdag 11.09.2010

Nous allons à l’hypermarché où nous avons acheté les vélos pour changer la pompe qui ne marche pas. Pas de problème. Puis nous faisons les courses pour le diner. Nous allons faire un grill. Nous achetons des sardines fraiches et un peu de viande. Le choix de poissons est incroyable.

Puis baignade dans l’après-midi à la deuxième baignade. Nous y allons en vélo. Il y a des vagues et je ne suis pas chaude pour y aller. Mais Jens me persuade et ça va. Mais pendant qu nous sommes là le maitre-nageur change le drapeau vert par le drapeau jaune. Les vagues passent par-dessus la digue et il faut choisir son moment pour descendre. L’escalier est parfois submergé. Bain de soleil.

Diner chez nous avec Helge et Solveig. Les sardines sont bonnes, très fraiches. La viande aussi mais elle n’est pas d’ici mais du Portugal. Nous passons un bon moment ensemble. Après diner nous allons ensemble au spectacle des 7 merveilles du Portugal. Beaucoup de monde sur l’esplanade. Nous voyons le spectacle sur un écran géant. Alternance de présentation des endroits candidats et du spectacle lui-même. Grand spectacle avec effets de lumière, de fumée, couleurs, musique et danses. Nous restons un moment et rentrons sans attendre la fin. Et une fois couchés nous entendons un feu d’artifice. Helge et Solveig, qui ont une chambre au sixième étage, le voit eux.


Lørdag 11. september

Vi går til det store supermarket hvor vi har kjøpt syklene for å bytte pumpen som ikke virker. Ingen problem. Vi handler der også. Vi skal ha en grill i kveld. Vi kjøper sardiner og litt kjøtt. Utvalget av fisk er utrolig stort.

Så sykler vi etter lunsj til badeplassen nr 2. Det er bølger og jeg er litt skeptisk til å bade. Jens insisterer og jeg er enig i å prøve. Det går bra. Men mens vi er der bytter vakten det grønne flagg mot det gule. Bølgene går over moloen og trappen for å gå ned er av og til under vannet. Vi må vente til det riktige tidspunkt for å gå ned trappen. Vi soler oss også.

Grill hos oss med Helge og Solveig. Sardinene er gode, ferske. Kjøttet og, men det kommer ikke fra Azorerne men fra Portugal. Vi koser oss sammen. Etter middag går vi på esplanaden for å se showet de 7 ”maravillas” de Portugal. Masse folk. Vi ser showet på et stort skjerm. Det er både presentasjon av steder som er kandidater og selve showet. Showet er grandiøs med spesielle effekter med lys, røyk, farger, musikk og dans. Vi blir en stund men venter ikke til slutten. Når vi er i seng hører vi fyrverkeri men ser det ikke. Helge og Solveig som har et rom på 6. etasje, ser det.


Poissons des azores
Fisk fra Azorerne


Jens


Une vague
En bølge


Trottoir
Fortau