Friday, October 29, 2010

Vendredi/fredag 29.10.2010

Il ne fait pas chaud ce matin, 12 degrés mais Jens veut prendre le petit-déjeuner sur la terrasse. On met donc les anoraks et on déjeune.
J’ai perdu un anneau d’oreilles. Je le cherche partout, mais impossible de le retrouver. Donc je décide d’en racheter. Je vais d’abord dans les boutiques qui vendent de tout. Il y en a de deux sortes: les traditionnelles, portugaises qui sont là depuis toujours et les plus récentes, tenues par des Chinois, qui leur font concurrence. Je cherche en même temps des lunettes de lecture, les miennes sont rayées. Je ne trouve ni les anneaux ni les lunettes. Les lunettes sont vraiment grandes, cerclées de noir. Je vais donc dans une bijouterie pour acheter les anneaux. La vendeuse est aimable comme une porte de prison. J’essaye avec mon meilleur portugais d’expliquer ce que je veux. Elle m’interrompt: silver or gold ? Je dis silver. Elle dit: small or big ? Je dis medium. Notre dialogue s’arrête là. Elle sort des présentoirs avec des anneaux. Je choisis des anneaux assez petits, ils sont soit petits, soit grands. Je paye 5 €, je pars.
Beau temps aujourd’hui mais assez frais.
Baignade rapide. L’eau parait plus chaude que l’air.
Nous aimons bien notre promenade pour aller là, cela nous prend 20 minutes pour aller et autant pour revenir, en ville. Parfois nous longeons le port par la belle esplanade, parfois nous passons par les rues intérieures.

Fredag 29. oktober

Ikke så varmt i morges, 12 grader, men Jens vil spise frokost på terassen. Vi tar på en jakke og spiser ute.
Jeg har mistet en ørering. Jeg leter etter den  men finner den ikke. Jeg bestemmer meg for å kjøpe nye. Jeg går først til butikkene som selger alt, som Nille hjemme. Det er to slags butikker  her: de gamle, tradisjonelle, portugisiske og de nye, mer moderne og som er kinesiske. Jeg ser etter lesebriller også, mine er risset. Men jeg finner ikke briller (de er store og svarte) og ikke øreringer. Jeg går til en guldsmed. Ekspeditrisen er så koselig som en fengselsdør, som vi sier på fransk. Jeg prøver å forklare hva jeg ønsker på portugisisk men hun stopper meg. Hun sier: silver or gold? Jeg sier silver. Så sier hun: big or small? Jeg sier medium. Så viser hun meg flere ringer, store eller små. Jeg tar små øreringer, betaler 5 € og går. 
Fint vær i dag men ikke så varmt.
Svømmetur. Vannet føles varmere enn luften.
Vi liker godt vår tur til havnebassenget. Det tar 20 minuter en vei. Vi kan velge å følge havnen på en fin promenade eller å ta gatene i byen. 



Petit-déjeuner
Frokost


Une petite vitrine en coin
Et lite utstillingsvindu på et hjørne


Décoration de Noël: un ange
Julepynt: en engel


Vitrine: Halloween
Utstillingsvindu: Halloween


Vitrine: Halloween
Utstillingsvindu: Halloween


Vitrine: Halloween
Utstillingsvindu: Halloween


Entrée d'un magasin: Halloween, une momie
Inngang til en butikk: Halloween, en momie


Trottoir
Fortau


Thursday, October 28, 2010

Jeudi/torsdag 28.10.2010

Le temps est incertain et devient certain en fin de matinée: il se met à pleuvoir des cordes. Il pleut vraiment très fort et comme il n’y a pas de gouttières cela coule à flot du toit sur la terrasse. Impossible de sortir. Cela dure une heure et s’arrête aussi brusquement que cela avait commencé. Je sors peu après et c’est déjà presque sec sur les trottoirs et dans la rue.
Dans le port, le Roald Amundsen que nous avions vu à Horta est là et un voilier français, le « Brin de folie » qui arbore le drapeau français et le drapeau breton. Mais personne n’est à bord.
Baignade rapide. Maintenant ce sont toujours les mêmes personnes, un petit groupe de gens d’un certain âge, Portugais. Ils ont l’air d’avoir du bon temps ensemble et rient beaucoup. Parmi eux, une seule femme, la « vieille » dame bronzée qui nous dit bonjours. Elle n’est pas vieille en fait, peut-être mon âge! Elle se baigne, je l’ai vue.
Puis diner au petit café où nous avons mangé hier, Ana et moi. Deux diners, deux bières, deux cafés et deux gâteaux pour … 13 €.
 


Un arbre à cheveux
Et tre med langt hår


Roald Amundsen


Brin de Folie


Un bateau pour aller voir les dauphins et les baleines
En båt for observere delfiner og hvaler


Trottoir
Fortau




Torsdag 28. oktober

Været er litt usikkert først men blir sikkert litt før kl 12.00: det begynner å pøse ned. Det regner veldig kraftig. Det er ingen takrenner her og masse vann faller fra taket til terrassen. Umulig å gå ut. Det varer en time og stopper brutalt, så brutalt som det hadde begynt. Jeg går ut litt etterpå og fortauene og gatene er allerede tørre. I havnen ser jeg ”Roald Amundsen”, båten vi så i Horta. En liten fransk seilbåt "Brin de Folie"er kommet også. Den har to flagg: det franske og det bretonske (fra Brittany). Men ingen er om bord.
Svømmetur. Nå er det alltid de samme personer vi ser, en liten gruppe av folk i vår alder, Portugisik. Det ser ut som de koser seg. De ler mye. Det er bare en kvinne, den ”gamle” damen som hilser på oss hver dag. Hun er faktisk ikke så gammel, kanskje på min alder! Hun bader, nå har jeg sett henne i vannet.
Vi spiser middag i den lille café hvor vi spiste i går, Ana og jeg. To middager, to øl, to kaffe og to kaker
for … 13 €.



Wednesday, October 27, 2010

Mercredi/onsdag 27.10.2010

Nous avions convenu avec Ana de déjeuner ensemble. Je l’attends à midi et demie devant l’église qui est au centre de la ville. Elle sort de son travail et arrive. Nous allons dans un petit café qui est plein. C’est bon signe, cela veut dire que c’est bon. Nous prenons une soupe chacune et nous partageons une part de pizza. C’est bon, bien assez et cela coûte … moins de 4 €! Puis nous prenons un café et nous partageons un gateau. Nous bavardons bien. Elle est très sympathique et nous nous entendons bien malgré la différence d’age: je pourrais être sa mère. Puis elle doit repartir travailler. Ruben et elle nous invitent pour Halloween.
Baignade sous le soleil mais diner à l’intérieur, il pleut. Le temps change vite ici.

Onsdag 27. oktober

Jeg har en avtale med Ana, vi skal spise lunsj sammen i dag. Jeg venter på henne kl 12.30 foran en kirke i sentrum. Hun kommer fra jobb og vi går til en liten café. Den er full og det er et godt tegn, det betyr at det er godt. Vi tar en suppe hver og deler et stykke pizza. Det er godt, mer enn nok og koster … mindre enn 4€ (32 kr for to). Så tar vi en kaffe og deler en kake. Vi prater godt sammen. Hun er sympatisk og vi har det kjekt sammen selv om jeg kunne være hennes mor. Hun skal tilbake på jobb. Ruben og Ana har invitert oss til Halloween.
Svømmetur under sol men middag inne, det regner. Været skifter fort her.


Un policier municipal sur roues
En politimann på hjul


Trottoir
Fortau

Tuesday, October 26, 2010

Mardi/tirsdag 26.10.2010

Journée calme. Jens part travailler assez tôt. Il réalise qu’il n’a plus beaucoup de temps ici et il veut terminer ce qu’il a commencé.
Je travaille aussi! J’écris le blog de samedi à Faial. Cela me prend 3 heures, entre écrire en français et en norvégien et mettre les photos. Rapides course, déjeuner et devoirs. J’écris un récit de notre voyage à Faial et à Pico.
Cours à 3 h.  Margarida est occupée en ce moment avec un projet pour motiver les élèves de son école à lire et à utiliser la bibliothèque. C’est elle qui est responsable de la bibliothèque à son école secondaire, Las Laranjeiras.
Puis baignade et diner dehors sur la terrasse.

Tirsdag 26. oktober

Rolig dag. Jens går til jobb tidlig. Han har ikke så mye tid igjen og prøver å gjøre ferdig det som han har begynt.
Jeg jobber også! Jeg skriver bloggen for lørdag, på Faial. Det tar meg tre timer med å skrive på fransk og på norsk og å ta med bildene. Liten handletur, lunsj og hjemmelekser. Jeg skriver et referat fra turen til Faial og Pico.
Kurs kl 3. Margarida er opptatt akurat nå med et projekt for å motivere elevene til å lese og til å bruke biblioteket. Hun er ansvarlig for biblioteket på hennes videregående skole, Las Laranjeiras.
Svømmetur og middag på terassen.



Décorations de Noël
Julepynt


Très belle fleur (Pico) Amaryllis?
Veldig flott blomst (Pico) Amaryllis?


Trottoir
Fortau


Monday, October 25, 2010

Lundi/mandag 25.10.2010

Nous louons une voiture aujourd’hui aussi pour explorer Faial. Nous commençons par la côte ouest, vers Praia do Almoxarife. En sortant d’Horta, la route monte et un monument à la Vierge domine la ville. Nous descendons vers tous les petits ports que nous trouvons. Les villages sont un peu en recul et il faut descendre par une pente très raide vers les ports. Des rampes sont, ici aussi, creusées dans le roc. Elles s’appellent des « Rola pipa » pour rouler les tonneaux. Ce travail! Et en bas un petit quai peu protégé. Certains de ces quais étaient utilisés par les baleiniers. La pêche à la baleine était une grande ressource pour les Azores. Nous « faisons » plusieurs ports, parfois on a du mal à croire qu’on pouvait mettre des bateaux à l’eau dans ces vagues.
Puis nous déjeunons dans un petit café, une soupe de légumes et une tartine d’un pain doux avec du fromage.
Et nous arrivons à Capelhinos, site de l’éruption volcanique de 1957-58. Je ne réalise pas tout de suite que dans le village de Capelhinos il y a tant de ruines. Les maisons ne sont pas écroulées, les murs ont tenu, mais elles n’ont plus de toit. Le poids des cendres a causé l’effondrement des toits. Pour ceux que cela intéresse, allez à Google ou à Wikipedia avec le nom Capelhinos. L’éruption a duré plus d’un an, de septembre 57 à octobre 58. La partie basse du phare est encore ensevelie sous les cendres. La côte a été modifiée. Les dégats énormes, l’émigration importante, surtout aux Etats-Unis qui ont passé des lois spéciales facilitant l’émigration des gens de Faial. En particulier un jeune sénateur s’est engagé à ce moment, John F. Kennedy.  Le paysage est lunaire, des collines grises avec une maigre végétation. Le centre d’explications est, malheureusement, fermé le lundi.
Puis nous continuons et passons à Varadouro. Maisons de vacances, piscine vide … Mais nous découvrons un bassin naturel exceptionnel: un mur le protège mais un ingénieur ingénieux a percé un trou dans le mur. Ce trou a une grille donc les baigneurs ne peuvent pas être emportés par les vagues. Les vagues rentrent par le trou mais juste assez pour donner un peu de mouvement dans le bassin. Personne. Bain très agréable. Et visage énigmatique creusé dans le roc.  
Enfin nous nous arrêtons à Morro de Castelo Branco, un cap très haut au « coin » sud-ouest de l’ile. Nous voyons des oiseaux de proie, éperviers peut-être.
Et nous arrivons à l’aéroport à l’avance. On rend la voiture, mangeons une quiche et prenons l’avion à 19 h 30. Arrivée à Ponta Delgada à 20 h 05. Ruben et Ana nous attendent mais nous ne les reconnaissons pas: ils ont mis des perruques, lui est blond avec des longs cheveux et elle a les cheveux rouges. Ils se préparent pour Halloween.
Rentrés à la maison, la maison est bien rangée, impeccable et des fruits frais sont dans une corbeille: ananas, mandarines et chayotes. Merci à Margarida.
Encore un très bon voyage, beau temps, intéressant, varié. Quelle chance on a!

Mandag 25. oktober

Vi leier en bil i dag óg for å erobre Faial. Vi begynner mot nord fra Horta, mot Praia do Almoxarife. Veien går opp og utenfor Horta vi ser en stor Jomfru Maria som dominerer byen. Vi kjører ned til alle små havner som vi finner. Landsbyenen er litt bak for kysten og man må bruke brate veier for å komme ned til havnene. Her også er det ramper som er gravd i steinen for å rulle tønnene. Det kalles ”Rola pipa”. For et arbeid. Nede er det ofte en pitte lite kai, ikke mye beskyttelse fra bølgene. Disse kaiene var brukt også av hvalfangere. Hvalfanging var en stor ressurs for Azorerne før i tiden. Vi besøker flere små havner, noen av dem er så små at det er veldig vanskelig å tenke at de kunne ta båter på og av vannet her.
Vi spiser lunsj i en liten café, en suppe og et stykke søt brød med ost.
Så ankommer vi Capelhinos hvor det har vært en volkan utbrud i 1957-58. Jeg forstår ikke med en gang at landbyen Capelhinos er full av ruiner: husene har ikke ramlet ned men mange av dem mangler tak. Veggene står igjen men vekten av askenen har ødelagt taket. For dem som vil vite mer om dette, gå til Google eller Wikipedia med navnet Capelhinos. Utbrudet begynte i september 57 og varte mer enn et år, til oktober 58. Nederste del av fyrtårnet er fremdeles nedgravd i aske. Kysten ble forandret, ødeleggelserne enorme og mange utvandret til USA. Der stemmte senatet nye lover for å gjøre det lettere for folk fra Faial til å utvandre. Spesielt en ung senator var engasjert i dette: John F. Kennedy.  Landskapet er som på månen, grått fjell med sparsom gress. Dessverre var informasjonssenter stengt på mandag.
Vi fprtsetter til Varadouro. Mange sommerhus, stengte svømmebasseng. Men vi finner en naturlig basseng som er spesiel: en mur beskyter den men en flink arkitekt har fått ideen å åpne et hul i muren. Bølgene kan komme inni bassenget men bare for å gi litt mosjon i vannet. Hulet har en slags gjerdet så de som bader ikke kan bli dragt ut av bølgene. Veldig flott. Ingen er her. Vi har bassenget for oss selv. Behagelig bad under synet av ett fjes hugget ut i steinen.
Vi stopper i Moro de Castelo Branco, et høyt nes på syd-vest ”hjørnet” av øyen. Vi ser store fugler som ligner ørn.
Vi kommer tidlig til flyplassen,  leverer bilen tilbake og spiser en quiche. Vi tar flyet kl 19.30 og kommer til Ponta Delgada kl 20.05. Ruben og Ana venter på oss men vi kjenner dem ikke igjen. De har parykker på, en gul og en rød. De trener til Halloween!
Vi kommer hjem og finner huset ryddet og fin. Vi finner til og med fersk frukt i en kurv, ananas, mandariner og chayotes. Takk til Margarida.
En til veldig god reise, fint vær, interessant, variert. Vi er heldige.    



Carte de Faial
Kart over Faial


Vue sur Praia do Almoxarife
Utsikt over Praia do Almoxarife


Horta


Statue de la Vierge
Jomfru Maria


Petit quai en bas à droite
En liten kai nede til høyre


La rampe qui descend au quai
Rampen som går ned til kaien


Descente vers le port
Veien til havnen


Plage noire
Svart strand


Rampe
Rampen


Capelhinos


Le phare avant l'éruption
Fyrtårnet før utbrudet


Cendres
Aske


Le petit batiment derrière le phare est complètement enseveli
Den lille bygning bak fyrtårnet er fullstendig nedgravd


Cendres
Aske


Paysage lunaire
Landskap som på månen


Paysage lunaire
Landskap som på månen


Cendres
Aske


La vague rentre(un peu) dans le bassin par le trou
Bølgen kommer (litt) inn i bassenget gjennom hullet


Le bassin
Bassenget


Jens


Le visage énigmatique
 Fjeset




Video!


Copies des peintures du port à l'aéroport d'Horta
Kopier på flyplassen av malerier fra havnen i Horta


Trottoir, Horta
Fortau, Horta








Sunday, October 24, 2010

Dimanche/søndag 24.10.2010

Nous prenons le bateau de Faial à Pico à 9 h et retrouvons Mary et Dan. Eux aussi vont à Pico aujourd’hui mais rentrent avec le bateau de 13 h. Nous restons toute la journée.
Un peu gris en début de matinée mais beau temps ensuite.
Agréable traversée, une demie heure. Nous passons près d’un rocher percé.
Arrivés à Madalena (n. 1),(2000 habitants) la ”capitale” de Pico (15000 hab.). Pas très animé un dimanche matin. Nous louons une voiture et partons de Madalena vers le nord pour faire le tour de l’ile. Au nord on voit São Jorge et très loin on devine Graciosa. Au milieu de l’ile trône le mont Pico. C’est très beau. Mais paysage un peu étrange le long de la côte: le sol est noir, c’est du basalte. Les maisons sont noires (les anciennes maisons). Nous passons près de minuscules ”champs” entourés de petits murs noirs. Certains ne font que quelques mètres carrés. C’était pour protéger les cultures du vent et des embruns. La grande culture de Pico était (et est) la vigne. La côte étant très difficile d’accès, ils n’avaient pas de véritables ports. Ils faisaient rouler les tonneaux par des rampes qu’ils avaient creusées dans le basalte jusqu’à un petit quai où ils avaient une grue. La grue chargeait les tonneaux dans des barques qui allaient aux plus grands bateaux ancrés au large. Je ne comprends pas comment ils y arrivaient: ces petits quais ne sont guère protégés des vagues.
Nous passons à São Roque (n. 4) où un bateau fait la liaison avec São Jorge, une autre ile au nord à une quinzaine de km. Ici il y a un port. Nous longeons la côte nord de Pico jusqu’à Piedade (n. 10) à la pointe est et là nous prenons une petite route qui revient vers l’ouest au milieu de l’ile. Paysage très différent, de montagne: grands « alpages », arbres petits et torturés, beaucoup de vent, température plus basse. Nous sommes bloqués à un moment par un fermier qui déménage ses vaches. Il faut attendre. L’herbe parait assez pauvre. Pourquoi n’ont-ils pas des moutons? Et nous montons, montons. La route est bonne. Belle vue sur un petit volcan qui parait sorti d’un livre de géographie tellement il est parfait, rond et symétrique et sur Faial, en face. Nous allons jusqu’à la fin de la route carrossable sur le flan du mont Pico. Nous sommes à peu près à 1400 m d’altitude.
Nous redescendons vers la côte sud à São Matteus. Il est trois heures et nous avons faim. Déjeuner dans un petit café. Une famille nombreuse est assise à la table voisine sur la terrasse (à l’intérieur la télévision est mise à plein). Une vieille grand-mère se prend d’amitié pour moi et vient s’assoir à notre table. Elle me raconte qu’elle a perdu son mari. La pauvre elle n’a qu’une dent. Elle n’a pas l’air heureux.
Et là, entre São Matteus et Madalena, nous découvrons les minuscules champs de vigne entourés de murs noirs. Ce qu’on a vu ce matin n’est rien à coté de ce que nous voyons ici. C’est incroyable. Sur une très grande étendue on ne voit que ça. La vigne poussait dans les fissures du basalte. Cela représente un travail de titan sur plusieurs générations. C’est si spécial que c’est classé patrimoine de l’humanité par l’Unesco.
Nous revenons à Madalena, rendons la voiture et reprenons le bateau à 18 h. De nombreux passagers sont chargés de cabats et de bidons. Ils ramènent du ravitaillement de la campagne. Sur le bateau nous parlons avec un Canadien-Azoréen. Il nous dit que de São Jorge on peut voir les cinq iles centrales: São Jorge (évidemment, on est dessus!), Faial, Graciosa, Terceira et Pico.
Retour à l’hôtel, petite promenade sur le port et diner léger à Peter. Peter est un café sur le port qui a accueilli de tout temps les marins à voile qui traversent l’Atlantique. C’est un must de visiter Peter. Mary et Dan passent par là et nous prenons le café ensemble.

Søndag 24. oktober

Vi tar båten kl 9.00 fra Faial to Pico. Vi treffer Mary og Dan som skal der også, men de hat tenkt å komme tilbake til Faial med kl 13.00 båten . Vi blir hele dagen.
Været er litt gråt til å begynne med men blir veldig fint senere.
Fin båttur, det tar en halvtime. Vi ser en stor stein med et hul i midten.
Vi ankommer Madalena (nr 1), (2000 innbygere), ”hovedsted” til Pico (15000 innbygere). Litt død en søndag morgen. Vi leier en bil og kjører langst kysten nord for Madalena. Vi ser São Jorge og langt vekk Graciosa. Fjellet Pico dominerer hele landskapet her på øyen. Det er veldig flott. Men langst kysten er landskapet litt rart: det er nesten ingen jord bare svart basalt og svarte hus bygd av basalt også. Mye svart her. Vi kjører forbi pitte små marker delt med svarte små murer. Noen er bare få kvadratmeter. Det var for å beskyte plantene fra vind og salt. De dyrket hvete og vindruer. De fortsetter med vindruer. Kysten er så barsk at de hadde få havne. De rullet tønnene ned på ramper som de hadde gravd i basalten til en liten kai. Der løftert en heisekran  tønnene om bord på en liten båt som de rodde til de større skip som var ankret litt lengre vekk. Det er uforståelig at de kunne gjøre det. Disse kaiene er nesten ikke beskytet for bølgene.
Vi kjører til São Roque (nr. 4) hvor de har en båt til São Jorge, 15 km nord. Her er det en havn. Vi kjører langst nordkyste av øyen til Piedade (nr. 10). Her tar vi en vei mot vest igjen men ikke langs kysten, midt på øyen. Her er det et nytt landskap, fjell landskap: store enger, små trær, mye vind, lavere temperatur. Vi må vente en stund en plass mens en bonde flytter sine kuer. Vi kjører opp og opp. Veien er god. Utsikten over en liten vulkan som ser ut som et bilde i en geografibok fordi den er så symetrisk og over til Faial er fantastisk. Vi kjører helt til enden av veien. Vi er nå på ca 1440 moh på fjellet Pico.
Vi kjøer ned igjen til sydkysten av øyen, til São Matteus. Vi er sultne. Vi spiser lunsj i en liten kafé, på terassen (inne er tv-en på). En familie koser seg ved siden av oss. En gammel bestemor kommer og sitter seg med oss. Hun forteller meg at hennes mann er død. Stakkars, hun har bare en tann i munnen. Hun virker ulykkelig.
Og her mellom São Matteus og Madalena vi ser igjen de små marker med vindruer delt med svarte murer. Men her er det i en mye større skala. På et stort område, så lang øye rekker er det små murer. Det må ha tatt generasjoner etter generasjoner å bygge dem. Dette er så spesielt at der er klassert som 'World Heritage Site' av Unesco.
Vi kjører tilbake til Madalena, leverer bilen tilbake og tar 18.00 båten til Faial. Mange som tar båten har kurver og store kanner, mat og vin. De tar det med seg tilbake til ”byen”.
På båten snakker vi med en Kanadiansk-Azoreansk mann. Han sier at fra en plass på São Jorge, man kan se de fem sentrale øyer: São Jorge (selvfølgelig, øyen man er på!), Faial, Graciosa, Terceira og Pico.
Tilbake til hotelet, liten tur og lett middag hos Peter: Peter er en berømt kafé som har tatt imot de som seiler over Atlanteren i mange, mange år. Når man er i Horta er det et 'must' å besøke Peter. Mary og Dan går forbi og vi tar kaffen sammen.



Mary, Dan


Carte de Pico
Kart over Pico


La roche percée
Steinen med hull i


Pico


Les maisons noires
De svarte hus


Une vieille maison et les petits murs
Et gammelt hus og de små murer


Une vieille grue pour charger les tonneaux
En gammel heisekran for å løfte tønnene


Les murs dans la campagne
Murene på landet


La route
Veien


Trois vaches
Tre kuer


Petit volcan et vue sur Faial
En liten vulkan og utsikt over Faial


Petits murs
Små murer

Petits murs
Små murer


Le bateau
Båten


Le café Peter
Peters kafé


Trttoir du dimanche, Horta
Søndags fortau, Horta