Sunday, October 24, 2010

Dimanche/søndag 24.10.2010

Nous prenons le bateau de Faial à Pico à 9 h et retrouvons Mary et Dan. Eux aussi vont à Pico aujourd’hui mais rentrent avec le bateau de 13 h. Nous restons toute la journée.
Un peu gris en début de matinée mais beau temps ensuite.
Agréable traversée, une demie heure. Nous passons près d’un rocher percé.
Arrivés à Madalena (n. 1),(2000 habitants) la ”capitale” de Pico (15000 hab.). Pas très animé un dimanche matin. Nous louons une voiture et partons de Madalena vers le nord pour faire le tour de l’ile. Au nord on voit São Jorge et très loin on devine Graciosa. Au milieu de l’ile trône le mont Pico. C’est très beau. Mais paysage un peu étrange le long de la côte: le sol est noir, c’est du basalte. Les maisons sont noires (les anciennes maisons). Nous passons près de minuscules ”champs” entourés de petits murs noirs. Certains ne font que quelques mètres carrés. C’était pour protéger les cultures du vent et des embruns. La grande culture de Pico était (et est) la vigne. La côte étant très difficile d’accès, ils n’avaient pas de véritables ports. Ils faisaient rouler les tonneaux par des rampes qu’ils avaient creusées dans le basalte jusqu’à un petit quai où ils avaient une grue. La grue chargeait les tonneaux dans des barques qui allaient aux plus grands bateaux ancrés au large. Je ne comprends pas comment ils y arrivaient: ces petits quais ne sont guère protégés des vagues.
Nous passons à São Roque (n. 4) où un bateau fait la liaison avec São Jorge, une autre ile au nord à une quinzaine de km. Ici il y a un port. Nous longeons la côte nord de Pico jusqu’à Piedade (n. 10) à la pointe est et là nous prenons une petite route qui revient vers l’ouest au milieu de l’ile. Paysage très différent, de montagne: grands « alpages », arbres petits et torturés, beaucoup de vent, température plus basse. Nous sommes bloqués à un moment par un fermier qui déménage ses vaches. Il faut attendre. L’herbe parait assez pauvre. Pourquoi n’ont-ils pas des moutons? Et nous montons, montons. La route est bonne. Belle vue sur un petit volcan qui parait sorti d’un livre de géographie tellement il est parfait, rond et symétrique et sur Faial, en face. Nous allons jusqu’à la fin de la route carrossable sur le flan du mont Pico. Nous sommes à peu près à 1400 m d’altitude.
Nous redescendons vers la côte sud à São Matteus. Il est trois heures et nous avons faim. Déjeuner dans un petit café. Une famille nombreuse est assise à la table voisine sur la terrasse (à l’intérieur la télévision est mise à plein). Une vieille grand-mère se prend d’amitié pour moi et vient s’assoir à notre table. Elle me raconte qu’elle a perdu son mari. La pauvre elle n’a qu’une dent. Elle n’a pas l’air heureux.
Et là, entre São Matteus et Madalena, nous découvrons les minuscules champs de vigne entourés de murs noirs. Ce qu’on a vu ce matin n’est rien à coté de ce que nous voyons ici. C’est incroyable. Sur une très grande étendue on ne voit que ça. La vigne poussait dans les fissures du basalte. Cela représente un travail de titan sur plusieurs générations. C’est si spécial que c’est classé patrimoine de l’humanité par l’Unesco.
Nous revenons à Madalena, rendons la voiture et reprenons le bateau à 18 h. De nombreux passagers sont chargés de cabats et de bidons. Ils ramènent du ravitaillement de la campagne. Sur le bateau nous parlons avec un Canadien-Azoréen. Il nous dit que de São Jorge on peut voir les cinq iles centrales: São Jorge (évidemment, on est dessus!), Faial, Graciosa, Terceira et Pico.
Retour à l’hôtel, petite promenade sur le port et diner léger à Peter. Peter est un café sur le port qui a accueilli de tout temps les marins à voile qui traversent l’Atlantique. C’est un must de visiter Peter. Mary et Dan passent par là et nous prenons le café ensemble.

Søndag 24. oktober

Vi tar båten kl 9.00 fra Faial to Pico. Vi treffer Mary og Dan som skal der også, men de hat tenkt å komme tilbake til Faial med kl 13.00 båten . Vi blir hele dagen.
Været er litt gråt til å begynne med men blir veldig fint senere.
Fin båttur, det tar en halvtime. Vi ser en stor stein med et hul i midten.
Vi ankommer Madalena (nr 1), (2000 innbygere), ”hovedsted” til Pico (15000 innbygere). Litt død en søndag morgen. Vi leier en bil og kjører langst kysten nord for Madalena. Vi ser São Jorge og langt vekk Graciosa. Fjellet Pico dominerer hele landskapet her på øyen. Det er veldig flott. Men langst kysten er landskapet litt rart: det er nesten ingen jord bare svart basalt og svarte hus bygd av basalt også. Mye svart her. Vi kjører forbi pitte små marker delt med svarte små murer. Noen er bare få kvadratmeter. Det var for å beskyte plantene fra vind og salt. De dyrket hvete og vindruer. De fortsetter med vindruer. Kysten er så barsk at de hadde få havne. De rullet tønnene ned på ramper som de hadde gravd i basalten til en liten kai. Der løftert en heisekran  tønnene om bord på en liten båt som de rodde til de større skip som var ankret litt lengre vekk. Det er uforståelig at de kunne gjøre det. Disse kaiene er nesten ikke beskytet for bølgene.
Vi kjører til São Roque (nr. 4) hvor de har en båt til São Jorge, 15 km nord. Her er det en havn. Vi kjører langst nordkyste av øyen til Piedade (nr. 10). Her tar vi en vei mot vest igjen men ikke langs kysten, midt på øyen. Her er det et nytt landskap, fjell landskap: store enger, små trær, mye vind, lavere temperatur. Vi må vente en stund en plass mens en bonde flytter sine kuer. Vi kjører opp og opp. Veien er god. Utsikten over en liten vulkan som ser ut som et bilde i en geografibok fordi den er så symetrisk og over til Faial er fantastisk. Vi kjører helt til enden av veien. Vi er nå på ca 1440 moh på fjellet Pico.
Vi kjøer ned igjen til sydkysten av øyen, til São Matteus. Vi er sultne. Vi spiser lunsj i en liten kafé, på terassen (inne er tv-en på). En familie koser seg ved siden av oss. En gammel bestemor kommer og sitter seg med oss. Hun forteller meg at hennes mann er død. Stakkars, hun har bare en tann i munnen. Hun virker ulykkelig.
Og her mellom São Matteus og Madalena vi ser igjen de små marker med vindruer delt med svarte murer. Men her er det i en mye større skala. På et stort område, så lang øye rekker er det små murer. Det må ha tatt generasjoner etter generasjoner å bygge dem. Dette er så spesielt at der er klassert som 'World Heritage Site' av Unesco.
Vi kjører tilbake til Madalena, leverer bilen tilbake og tar 18.00 båten til Faial. Mange som tar båten har kurver og store kanner, mat og vin. De tar det med seg tilbake til ”byen”.
På båten snakker vi med en Kanadiansk-Azoreansk mann. Han sier at fra en plass på São Jorge, man kan se de fem sentrale øyer: São Jorge (selvfølgelig, øyen man er på!), Faial, Graciosa, Terceira og Pico.
Tilbake til hotelet, liten tur og lett middag hos Peter: Peter er en berømt kafé som har tatt imot de som seiler over Atlanteren i mange, mange år. Når man er i Horta er det et 'must' å besøke Peter. Mary og Dan går forbi og vi tar kaffen sammen.



Mary, Dan


Carte de Pico
Kart over Pico


La roche percée
Steinen med hull i


Pico


Les maisons noires
De svarte hus


Une vieille maison et les petits murs
Et gammelt hus og de små murer


Une vieille grue pour charger les tonneaux
En gammel heisekran for å løfte tønnene


Les murs dans la campagne
Murene på landet


La route
Veien


Trois vaches
Tre kuer


Petit volcan et vue sur Faial
En liten vulkan og utsikt over Faial


Petits murs
Små murer

Petits murs
Små murer


Le bateau
Båten


Le café Peter
Peters kafé


Trttoir du dimanche, Horta
Søndags fortau, Horta





   


No comments:

Post a Comment