Thursday, October 7, 2010

Jeudi/torsdag 7.10.2010

Le vent est au rendez-vous. Il souffle un bon force 6 avec de fortes rafales mais du nord-ouest, donc Ponta Delgada où nous sommes est sous le vent, un peu à l’abri de l’ile. Nous sentons bien le vent mais les vagues ne sont pas très hautes. Ce matin, une chaise sur la terrasse était renversée, et pourtant la terrasse est très à l’abri.
Je prends le bus à 11 h 30 pour aller au nord de l’ile à une ville qui s’appelle Ribeira Grande. J’avais l’intention d’y aller de toute façon pour voir la ville et visiter un musée de l’émigration. Mais aujourd’hui j’aurai en plus le spectacle de la mer et des vagues.
Le bus coute 2€21 (remarquez le 21 centimes). La distance est à peu près de 15 km, mais en fait le bus fait des tours et des détours pour desservir de nombreux villages.
Arrivée à Ribeira Grande, je vais voir la mer. Quel spectacle! Les vagues sont énormes et roulent sur la plage et sur la digue. Et le vacarme! Une belle piscine d’eau de mer est désertée. Pas un chat sur la promenade. Ciel alternant le gris et le bleu.
Je déjeune à la cafétéria de la piscine, soupe de poisson et une sorte de brandade. Bon, pas cher. La vue est magnifique, sur la mer. Il se met à tomber une averse brutale et courte pendant que je déjeune.
Puis musée de l’émigration. Touchant, triste (ceux qui restent) et en même temps plein d’espoir. Les Azores ont eu des périodes de grande émigration : après l’effondrement de la culture des oranges, par exemple, ou après des catastrophes naturelles comme les tremblements de terre. Ils sont partis aux USA, au Canada, au Brésil et à Haiti. Deux jeunes hommes ont construits un voilier de 6 m en 1951 pour partir. Ils ont navigué 27 jours puis ont eu des problèmes dans une tempête. Heureusement ils ont été secourus par un cargo. La photo la plus émouvante était celle d’une mère en noir, pleurant en faisant ses adieux à son fils et tenant sous son bras une poule. Le texte explique qu’elle a des dettes (le voyage) et qu’elle apporte une poule pour payer ses dettes. Les liens sont encore forts entre les émigrés et ceux qui sont restés. Beaucoup reviennent quand ils sont retraités.
Enfin retour en bus mais par une autre route. Et re-averse, courte et brutale (celle-là aussi!) quand je suis dans le bus.
Nous pensions aller manger une pizza ce soir mais ce sera une omelette à la maison. Il pleut.   

Torsdag 7. oktober

Det blåser godt i dag, sterk kulling med mer i kastenene. Vinden er fra norvest og Ponta Delgada som ligger sør på øyen er i le av land. Vi føler vinden godt men bølgene er ikke så store på sjøen. I morges fant vi en veltet stol på terassen og terassen et godt beskyttet på alle kanter.
Jeg tar bussen kl 11.30 for å besøke en by som heter Ribeira Grande som ligger nord på øyen. Jeg hadde planlagt å gå der for å se byen og for å besøke emigrasjonsmuseet der. Men i dag får jeg i tillegg utsikt over sjøen og bølgene. Bussen koste 2€21 (obs de 21 cents!). Distansen er ca 15 km men den tar mange omveier for å kjøre til mange landsbyer.
Når jeg ankommer Ribeira Grande, går jeg med en gang for å se sjøen. For en show! Enorme bølger som ruller over stranden og moloen. Og bråket! Et flott sjøvanns svømmebasseng er tom for folk. Ingen på promenaden. Himmelem skifter fort mellom blå og grått.
Jeg spiser på kafeteriet ved siden av svømmebassenget. Fiskesuppe og ”bacalhau” blandet med potetmos og fløte. Godt og billig. Utsikten over sjøen er fantastisk. Det begynner å regne brutalt og stopper veldig fort mens jeg spiser. Kanskje regner det enda sterkere enn i Bergen, hvis det er mulig.
Så emigrasjonsmuseet. Rørende, både trist (de som er igjen) og full av håp. Azorerne har hatt flere perioder med sterk utvandring. For eksempel da appelsindyrking stoppet eller etter naturkatastrofer som jordskjelv. De reiste til USA, Kanada, Brasil eller Haiti. To unge menn bygde en seilbåt på 6 meter i 1951 for å reise. De seilte i 27 dager og så fikk de problemer i en storm. Heidigvis ble de reddet av et skip. Et bilde som er rørende er av en mor i svart som grinner når sønnen reiser. Hun holder en høne under armen. Teksten forklarer at hun har gjeld (reisen) og skal gi en høne som nedbetaling. Selv i dag er forbindelser mellom de som reiste og de som er igjen veldig sterke. Mange kommer tilbake når de er pensjonnister.
Så reiser jeg tilbake med bus. Den tar en andre vei. Og en regnbyge igjen, brutal og kort, mens jer sitter i bussen.
Vi hadde tenkt å gå ut for å spise en pizza, men det ble en omelett hjemme i stedet for. Det regner.




Ribeira Grande: le pont sur la rivière
Ribeira Grande: broen over elven


Les vagues
Bølgene


Vue de la caféria
Utsikt fra kafeteria


Une vitrine d'un magasin de meubles!
Utstillingvindu i en møbelbutikk!


Trottoir (Ribeira Grande)
Fortau (Ribeira Grande)


No comments:

Post a Comment