Sunday, October 10, 2010

Dimanche/søndag 10.10.2010

Nous repartons à 9 h 30. Il pleut mais il fait chaud et humide.
Nous traversons l’ile vers Ribeira Grande, au nord et partons vers l’est pour finir notre tour de l’ile. Nous passons près de la station sismique où nous étions venus avec Ruben, Helge et Solveig.
A Porto Formoso, le temps s’éclaircit et nous pouvons admirer la belle plage. Les vestiaires sont ensablés à cause des vagues. Puis nous allons au port. Là aussi les bateaux sont montés à terre.
La route est bonne mais doit faire des tours et détours. Elle contourne un volcan et les pans du volcan me font penser aux plis d’une jupe. Il faut aller à l’extérieur des plis puis rentrer à l’intérieur. Là les vallées sont profondes, humides, boisées et sombres. On va loin à l’intérieur, on passe un pont et on repart vers la lumière. Des travaux sont commencés pour construire une nouvelle route où de grands viaducs traverseront les vallées. Autrefois la communication entre cette partie de l’ile (nord-est) et le reste se faisait par bateau.
Nous nous arrêtons déjeuner dans un village dont le nom manque d’imagination : Nordeste (Nord est). La jeune femme qui nous sert parle très bien anglais et est … des Bermudes, elle aussi. Nous prenons une soupe et un sandwich. Tous les restaurants ont une soupe à midi. Chaque jour sa soupe. Par exemple, lundi soupe de poisson, mardi soupe de légumes etc. C’est bon et pas cher (1€20).
Nous repartons, prochaine étape : Provoaçao, au sud est. C’est là que les premiers habitants se sont installés. C’est difficile à comprendre, pourquoi ici. La côte est très inhospitalière, très abrupte. Il y a une rivière et une toute petite plage de galets. Le nom peut se traduire par provocation ou « challenge ». Ça a du en être un! L’église est la première construite sur l’ile. Elle a été restaurée et modifiée aux cours des ans.
Pour rentrer à Ponta Delgada, il n’y a pas de route côtière, il faut rentrer à l’intérieur et passer par Furnas. Dès qu’on quitte la côte on trouve un épais brouillard. Nous nous arrêtons à Furnas et visitons un beau jardin, « Terra Nostra », créé au dix neuvième siècle par un riche Anglais. Au milieu du parc, une piscine d’eau ferrugineuse, toute marron. Tout Furnas sent le soufre. Et on voit des fumées sortir du sol. Le diable n’est pas loin.
Nous redescendons vers la côte et allons à Vila Franca do Campo. Le port est sûr par tous les temps ici. Nous voyons le bateau que nous avions pris pour aller nous baigner dans le cratère d’un volcan avec Ruben et son frère le premier mercredi de la première semaine où nous étions là. C’est loin déjà. 
Nous rentrons à Ponta Delgada et allons rendre la voiture, c’est à deux pas de chez nous. Nous sommes à la maison à 19 h. Nous avons fait 320 km en deux jours.
Nous avons une image plus étendue de São Miguel après avoir fait cette balade. Ce qui frappe, c’est la monoculture. Je ne sais pas si c’est le mot correct, parce que je parle de l’élevage. Des vaches et des prés d’herbe partout. La seule culture est le mais, pour les vaches. Un peu de thé, d’ananas, mais c’est symbolique. Dans les supermarchés, pratiquement tous les fruits et légumes sont importés. Alors que tout pousse ici.
Une autre impression, c’est encore une société avec de grandes différences sociales. Les pauvres sont encore bien pauvres et les riches … De nombreuses belles et grandes maisons ont deux drapeaux : le portugais et l’américain ou le canadien. Les « retournés » aiment montrer leur réussite.
L’ile n’a que deux ports sûrs : Ponta Delgada et Vila Franca. Tous les autres sont trop petits et trop exposés. La pêche est artisanale.

Søndag 10. oktober

Vi starter kl 9.30. Det regner men det er varmt og fuktigt.
Vi kjører rett nord til Ribeira Grande og så øst over for å gjøre ferdig vår São Miguel rundt. Vi ser den seismiske stasjonen hvor vi var sammen med Ruben, Helge of Solveig.
I Porto Formoso kommer solen ut ov vi nyter synet av en fin sandstrand. Garderoben er litt nedgravd i sand etter de store bølgene vi har hatt. Vi ser havnen, her også er båtene på land.
Veien er god men må gå rundt en volkano. Sidene på volkanen likner en skjørt: veien må ut og rundt ”les plis” og inn i dype daler. Inni dalene er det våt, mørkt og med store trær. Så kjører vi dypt inn, over en bro og ut igjen mot lyset. De har begynt arbeidet med en ny vei med store og høye broer over dalene. Før i tiden var all transport med båt mellom denne delen av øyen (nord øst) og resten av øyen. Det var for vanskelig på land.
Vi stopper for å spise i en landsby med et navn som mangler litt fantasi: Nordeste (Nord øst!). Den unge damen som serverer oss snakker veldig bra engelsk: hun også er fra Bermuda. Vi tar en suppe og ett smørbrød. Alle restauranter her har suppe til lunsj. Hver dag sin suppe, for eksempel mandag fiskesuppe, tirsdag grønnsaksuppe osv. Det er godt og billig, 1€20.
Neste stopp er Provoaçao. Det er her de første innvandrere etablerte seg. Navnet betyr provokasjon eller utfordring. Og det har sikkert vært det. Kysten er bratt, vanskelig. Men det er en elv og en liten strand med runne steiner. Kirken her var den første kirke bygd på øyen men har vært restaurert flere ganger.
For å komme tilbake til Ponda Delgada, finnes det ingen kystvei. Vi må innlands mot Furnas. Rett etter at vi begynner å kjøre opp mot Furnas finner vi en tjukk tåke. Vi stopper i Furnas og besøker en park som en rik Engelskmann bygde i ”19 e siecle”, Terra Nostra. Midt i parken, et svømmebasseng av brunt vann. Vannet er full av jern. Hele Furnas lukter av svovel, røyk kommer ut av jorden. Djevelen er nær.
Vi kjører ned til kysten igjen til Vila Franca do Campo. Havnen er stor og sikker i alle slags vær her. Vi ser båten vi brukte for å reise til krateret i sjøen for å bade med Ruben og hans bror. Det var den første onsdag i den første uke vi var her. Det er lenge siden allerede.
Vi kommer tilbake til Ponta Delgada kl 7 og leverer bilen. Vi har kjørt 320 km i to dager.
Vi har et litt bedre bilde av São Miguel etter turen. Det som jeg har merket er at det er kuer er overalt. Det er gress som er første dyrkning, så mais til kuene. Det er litt te og ananas, men det er symbolsk. Det er merkelig at en øy hvor alt gror må importere de fleste frukter og grønnsaker solgt i butikken.
En annen ting er at vi kan merke at forskjellen mellom rike og fattige er fremdeles stor. De fattige er veldig fattige og de rike … Vi kan se store flotte hus med to flagg, det portugisiske og det amerikanske eller kanadienske. De som er kommet tilbake liker å vise at de har klart seg godt.
Øyen har bare to gode havne: Ponta Delgada og Vila Franca. De andre er for små og for sårbare. Fiskeri er fremdeles med små båter som ofte er gamle.  


La station sismique
Den seismiske stasjonen


La plage
Porto Formoso
Stranden


Les vestiaires ensablés
Porto Formoso
Garderoben er full av sand


Le port
Porto Formoso
Havnen


Le port
Porto Formoso
Havnen


Un viaduc en construction
 En bro under konstruksjon

Nina


Le port
Provoacao
Havnen


L'église
Provoacao
Kirken


Piscine d'eau ferrugineuse
Furnas
Svømmebasseng med jernholdig vann


Brouillard
Tåke


Le port
Vila Franca do Campo
Havnen


Le bateau que nous avions pris en septembre
Vila Franca do Campo
Det er denne båten vi tok i september


Trottoir du dimanche
Søndags fortau


   

No comments:

Post a Comment