Wednesday, September 1, 2010

1.09.2010

Mercredi 1 er septembre 2010.
Jens part a l’Universite a 9 h 30. Je vais acheter un parapluie, des cartes postales et le journal. J’achete le parapluie dans un petite boutique qui a de TOUT! De la vaisselle, des jouets, des articles de toilette, des valises, du fil et des aiguilles, beaucoup de ”pynt”, des Jesus, des Maries, tout cela dans une petite boutique. Il y a des articles partout, sur des etageres et accroches au plafond. Je trouve un parapluie, le vendeur l’essaye et s’apercoit qu’il ne marche pas, il ne reste pas ouvert. Il m’en trouve un autre.

C’est encore beaucoup des petites boutiques ici. Pres de la maison ou nous habitons il y a une boutique de nourriture d’a peu pres 40 metres carres. Jens va y acheter du pain le matin et des fruits pour faire une salade de fruits.

Puis Jens m’appelle pour me dire de venir a l’Universite. On doit voir les possibilites d’un cours de Portugais pour moi. Je repars donc, tout cela a pieds. 20 mn pour aller a l’Universite. Ruben, le contact de Jens ici vient avec nous au department de langues vivantes. La secretaire de ce department ne parle pas anglais. Heureusement qu’on a Ruben avec nous. Les seuls cours sont payants et chers. On va voir. Puis nous allons dejeuner a un petit restaurant, Ruben, Jens et moi. Restaurant neuf, impeccable, bon et pas cher. Ruben veut nous emmener a une petite ile ou on peut se baigner dans le cratere d’un volcan entoure par la mer. Son frère Carlos vient aussi. Nous voila donc partis tous les 4: Ruben (33 ans), Carlos (28 ans) Jens et moi. C’est la premiere fois qu’on sort de la ville. Campagne verte, tres divisee par des grands murs de pierres, des vaches. La route est bordee d’hortensias roses ou bleus. C’est tres joli mais l’hortensia est un ”immigre” et etouffe les plantes locales. Montagnes raides et boisees. On peut croire qu’il fait froid: montagnes sombres, couvertes de forets, il fait gris, c’est tres vert mais en fait il fait chaud. Un peu plus loin on voit une plante a tres grandes fleurs jaunes. C’est magnifique: une grande plante (1,50-2 m) avec des fleurs jaunes et oranges de 40 cm de long. Mais elle est partout et elle aussi est indesiree, elle etouffe tout. Elle s’appelle ”Hedychium gardnerarum”, j’ai achete un livre sur les fleurs des Azores. On arrive apres une demie-heure de route a Vila Franca, un port. C’est l’ancienne capitale des Azores mais elle a ete detruite en 1500 qq chose par un tremblement de terre et c’est Ponta Delgada qui est maintenant la capitale. Le bateau qui va a l’ile est un bateau ouvert, un genre de grande barque. Nous sommes 20 a peu pres. Ca souffle et il y a des vagues. Mais ce n’est pas loin, 1 km peut-etre. On est bien secoue et asperge pendant la traversee. On s’abrite comme on peut derriere les serviettes de bain. Pour descendre le bateau accoste a un tout petit ponton et est bien ballote par les vagues.

Des grands rochers noirs, en rond et au milieu un bassin d’eau de mer, calme. Ce bassin communique avec la mer par une ouverture a l’abri du vent, sous le vent comme on dit. Pas de plage, des rochers volcaniques qui font mal aux pieds. Un petit escalier. Et ici l’eau est tres salée, on flotte tres bien. On est a peu pres 50 personnes sur l’ile et l’acces est limite a 200 personnes par jour. Heureusement qu’il fait gris, sinon on aurait ete brule par le soleil. On reste jusqu’au dernier bateau a 18 h. Et en repartant le capitaine fait le tour de l’ile. C’est rare, Ruben ne l’a jamais fait avant. Impressionnant.

Puis Ruben propose qu’on continue la ballade vers Furnas, un endroit ou la terre fume! On repart. Encore impressionnant: de grandes colonnes de fume sortent de terre, des sources bouillonnent et ca sent le soufre. Les gens dans le temps pensaient que c’etait le diable qui faisait tout ca. C’est vrai que ca n’a pas l’air catholique. Et a un endroit on s’est re-baigne dans de l’eau chaude et brune. L’eau contient beaucoup de fer et est toute maron. Quel drole de pays. Puis nous sommes alles diner dans un autre port a un restaurant de poissons. Rentres a Ponta Delgada a minuit, bien fatigues.


Onsdag 3. september

Jens går til Universitetet kl. 9.30. Jeg går for å kjøpe en paraply i en liten butikk som har ALT: leker, glass og fat, gryter, kufferter, nål og sytråd, Jesus og Marie … Selgeren finner en paraply til meg, prøver den og ser at den ikke virker. Han finner en ny.

Det finnes mange små butikker her. Jens kjøper fersk brød og frukt hver morgen i en butikk (ca 40 kvm) som ligger 50 m fra hvor vi bor.

Så ringer Jens til meg. Jeg må gå til Universitetet for å undersøke mulighet for å lære portugisisk. Ruben, hans kolleger, blir med oss. Og det er bra: sektetæren i språkavdeling snakker bare portugisisk. Det finnes klasser men dyre. Vi får se.

Vi går med Ruben for å spise lunsj på en liten restaurant, ny, moderne, god og billig. Ruben har planlagt å ta oss på tur. Vi skal til en volkanisk øy hvor vi kan svømme i et krater. Hans bror, Carlos, blir med. Så nå er vi 4: Ruben (33 år), Carlos (28 år), Jens og meg. Ruben kjører. Det er første gang at vi kjører utenfor byen. Landskapet et grønne fjell, høye murer mellom markene. Mange blomster. På begge sider av veien er det hortensiaer, rosa og blå. Det er flott men hortensiaen er en innvandrer og kveler de lokale planter. Litt lengre fra byen ser vi en veldig flott plante, 1,5-2 m, med enorme blomster på 40 cm, gule og oransje. Denne planten er også uønsket og den har allerede spredt seg overalt. Den heter ”Hedychium gardnerarum”. Jeg vet fordi jeg har kjøpt en bok om Azorenes planter.

Vi kommer etter en halvtime til en havn, Villa Franca. Det var hovedstad før men ble ødelagt i 1500 noe og Ponta Delgada ble hovedstad. Båten vi tar til øyen er en åpen båt, vi er ca 20 personer om bord. Det blåser og vi er godt ristet og våt. Vi prøver å dekke oss med badehåndkle. Alle leer. Det er ikke langt til øyen, kanskje 1 km. Båten kommer til øyen og vi må av mens den går opp og ned.

Merkelig landskap. Store svarte stein som står i ring og i midten en naturlig basseng av sjøvann. Den kommuniserer med havet med en liten åpning. Ute er sjøen urolig men inn er det helt rolig. Vi er ca 50 personer på øyen. Det er en grense på 200 personer samtidig.

Ingen strand, bare volkaniske stiener som er veldig skarpe. En liten trapp for å gå ned i vannet. Det er bra at været er litt overskyet ellers hadde vi blitt brent. Vi bader og blir her til siste båten, kl 18.00. Kaptainen kjører rundt øyen, vi blir litt våte igjen, Ruben sier at det er veldig sjeldent at han gjør det. Det er første gang for ham, Ruben.

Så fortsetter vi turen til Furnas, en plass hvor jorden røyker og hvor det finnes varmtvann kilder. Merkelig igjen. Det bobler, det røyker og det lukter svovel. Før i tiden trodde folk at det var djevelen som lagde alt det der. Jeg kan forstå dem.

Vi kjører videre og bader igjen, denne gangen i en varm elv som er helt brun. Den er full av jern. Rart land.

Vi kjører til en havn, spiser fisk i en restaurant og kjører tilbake til Ponta Delgada som vi ankommer kl 12 om natten, godt trøtt.


Le cratère
Krateret

No comments:

Post a Comment