Saturday, September 18, 2010

Samedi/lørdag 18.09.2010

Temps gris ce matin et même un peu de pluie. Puis beau temps l’après-midi.
Courses chacun de notre coté. Déjeuner à la maison puis tour en vélo. Nous allons vers l’est jusqu’à Lagoa, une petite ville sur la côte à 10 km d’ici. Nous nous arrêtons à la deuxième baignade. Les deux maitres nageurs n’ont pas grand-chose à faire : nous sommes les deux seuls baigneurs. C’est sans doute l’heure du déjeuner (il est deux heures) et il fait un peu gris. Il y a une piste cyclable toute neuve jusqu’à São Roque et après il faut aller sur la route. Comme certains conduisent assez vite, on était un peu réticent. Mais cette petite route est peu fréquentée et cela s’est très bien passé. Les gens pressés prennent la grande route rapide. Nous avons longé la côte, traversé São Roque, belles maisons de vacances, beaux jardins. A Lagoa c’est plus pauvre. Petites maisons, terrains abandonnés, moins soigné. Petit port. Mais la houle est si importante qu’il n’y a pas de quai. Les pêcheurs montent leurs bateaux à terre. Donc les bateaux ne peuvent pas être grands. Nous passons devant une baignade où un concours de saut dans l'eau se déroule. C’est bon enfant, les "sauteurs" sont déguisés, deux sautent ensemble etc … Beaucoup de monde et un commentateur enthousiaste.  Joli centre ville, ancien, belle église. Retour, baignade de nouveau à notre deuxième baignade, il y a un peu plus de monde maintenant. Et restaurant. Nous dinons de bonne heure et le restaurant est presque vide. Mais vers 8 h les clients arrivent et la salle et la terrasse sont bientôt pleines. Nous sommes sur la terrasse avec une vue splendide. Jens prend du calamar et moi de la pieuvre. Ma pieuvre est meilleure que le calamar de Jens. Nous occupons une table de six et le serveur nous demande si une dame peut s’assoir à la même table que nous. Bien sûr. Et cette dame, dans nos âges, nous entend parler français. Elle-même est portugaise du Portugal, pas des Azores et parle bien français, elle a étudié en Belgique. Elle est seule, en voyage d’affaires. Elle ne mange que des fruits de mer. Elle nous explique ce que c’est, comment ça s’appelle. Elle trouve la vie moins chère ici qu’au Portugal. Elle aime beaucoup les Azores. De nombreux Portugais adultes (adultes bien mûrs!) parlent français. Avant c’était la première langue étrangère enseignée. Maintenant c’est bien sûr l’anglais.
Nous rentrons en vélo, dans l’obscurité, sans lumières mais la piste cyclable est éclairée tout le long.

Lørdag 18. september

Litt overskuet i morges, vi får til og med litt regn. Så blir det fint vær om ettermiddag.
Vi handler hver for seg, spiser lunsj hjemme og sykler en tur. Vi sykler mot øst, langst kysten til en liten by som heter Lagoa. Vi stopper på vår andre badeplass. De to badevakter har ikke mye å gjøre: vi er de to eneste som bader. Kl er to og kanskje er folk hjemme for å spise middag, og i tillegg er været litt grått. Til São Roque er det en fin og ny sykkelsti men etter det må vi sykle på en smal bilvei. Vi var litt skeptiske til det når vi ser hvordan noen kjører. Men det går fint, de som kjører fort bruker en ny og fast vei. Vi følger kysten og sykler gjennon São Roque, flotte store sommerhus, fine hager. Lagoa er fattigere. Små hus, mer boss. Byen har en liten havn men dønningerne er så store at båtene ikke kan ligge til kai. Det er bare en liten kai. Fiskere drar opp båtene deres på land. Dvs at båtene ikke er store. Vi sykler forbi en badeplass hvor vi ser en konkurranse: folk hopper i vannet på en humoristisk måte, noen to og to, noen kledt ut … Det ser ut som det er populært, det er til og med en mann som kommenterer det hele med en mikrofon. Sentrum av byen er fin, gamle fine hus, kirke. Vi sykler tilbake, bader en gang til på badeplass nr. 2 og går på restaurant. Det er tidlig, ca kl 7, og restauranten er nesten tom. Men folk begynner å komme i 8-tiden og snart er spisesalen og terassen fulle. Jens tar en kalamar og jeg tar blekksprut. Min blekksprut er bedre enn Jens’ kalamar. Vi er på terassen, og sitter ved et bord for seks personer. Kelneren spør om en dame kan sitte med oss. Selvfølgelig. Damen hører at vi snakker fransk og begynner å snakke med oss. Hun snaker bra fransk fordi hun har studert i Belgia. Mange voksne folk i Portugal har lært fransk, det var første språk folk lærte før. Nå er det engelsk selvfølgelig.  Hun er fra Portugal ikke fra Azorerne. Hun spiser bare skaldyr, flere jeg aldrig har sett før. Hun forklarer hva de heter, hvordan man spiser dem. Hun er glad i Azorerne. Hun sier at alt er billigere her enn i Portugal.
Så sykler vi hjem, i mørket, uten lys men sykelstien er opplyst hele veien.


Le port de Lagoa
Lagoa havn


Les bateaux de pêche
Fiskebåtene


La baignade à Lagoa
Lagoa badeplass


Le concours de saut
Hoppekonkurransen

Comment s'appelle cette fleur (rose et jaune)?
Hva heter denne blomst (rosa og gul)?


Trottoir
Fortau



No comments:

Post a Comment